KORT FORTALT
Det er både naturlige og menneskeskapte radioaktive stoffer i havet.
Radioaktive stoffer kan fraktes med havstrømmene over lange avstander.
Lite menneskeskapt radioaktivitet i havet
Det er generelt svært lave nivåer av radioaktiv forurensning i fisk og skalldyr som lever i havet. Dette gjelder også cesium-137, som er et av de mest problematiske menneskeskapte radioaktive stoffene i miljøet. Dette skyldes delvis at forurensningen fortynnes i de store vannmassene, men også at saltinnholdet (kalium) i havet fører til at dyrene tar opp mindre radioaktivt cesium fra omgivelsene. Langs kysten og i fjorder kan nivåene være noe høyere enn ute i åpent hav.
Radioaktive stoffer kan fraktes med havstrømmene, og spres over store avstander.
DSA overvåker nivåene av radioaktive stoffer i sjøvann, sediment og levende organismer i samarbeid med Havforskningsinstituttet. DSA deltar også årlig i prøveinnsamling på Havforskningsinstituttets forskningstokt. Selv om det er lave nivåer av radioaktive stoffer i sjømat, er det viktig å dokumentere tilstanden og følge utviklingen av radioaktivitet i norske havområder, også med tanke på at fisk er en viktig eksportnæring.
Kilder til radioaktiv forurensning
De største kildene til radioaktiv forurensning i havet er Tsjernobyl-ulykken i 1986, atomprøvesprengningene på 1950- og 60-tallet og utslipp fra gjenvinningsanlegg for brukt kjernebrensel i Europa (som Sellafield i Storbritannia og La Hague i Frankrike).
Langs norskekysten går havstrømmene i hovedsak nordover, og frakter med seg forurensning fra Østersjøen og Europa. Utstrømming fra Østersjøen, som ble spesielt forurenset etter Tsjernobyl, påvirker fortsatt nivået av cesium-137 i våre havområder. På 1990-tallet økte Sellafield-anlegget i Storbritannia sine utslipp av det radioaktive stoffet technetium-99, og vi så en økning i norske havområder. Utslippene har sunket i det siste, og nivåene i sjøvann er lave.
Menneskelige aktiviteter som fører til oppkonsentrering av naturlig radioaktive stoffer, betegnes også som radioaktiv forurensning. Et eksempel er radium-226 og radium-228, som slippes ut i forbindelse med petroleumsutvinning til havs. Dette krever tillatelse fra DSA, og selskapene rapporterer utslippet.
Det er finnes også mulig fremtidige kilder til radioaktiv forurensning i våre nærområder, blant annet den sunkne sovjetiske atomubåten Komsomolets, som sank i 1989 sørvest av Bjørnøya. Ubåten ligger på 1700 meters dyp, og det tas prøver av sediment og sjøvann i nærheten årlig for å undersøke tilstanden og mulige lekkasjer av radioaktivt materiale.
Naturlig radioaktivitet i havet
Naturlige radioaktive stoffer har alltid vært til stede i havet, og stammer hovedsakelig fra jordskorpen. Stoffet som vanligvis bidrar mest til stråledosen fra sjømat, er polonium-210. Innholdet av dette stoffet er ofte noe høyere i sjømat enn i mat produsert på land, men nivået varierer mye mellom arter. DSA jobber med å kartlegge nivåene i de fisk- og skalldyrartene som er vanlige i norsk kosthold.
Mer informasjon
- Miljøstatus: Radioaktivitet i saltvannsfisk og skalldyr
- Havforum: forvaltningsplaner for norske havområder
- Havforskningsinstituttet: Radioactive substances in Norwegian farmed Atlantic salmon (Salmo salar) (pdf)
- Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen)
- Indikatorer for tilstanden i havet
- Forurensningsindikatorer for Barentshavet
- Forurensningsindikatorer for Norskehavet
- Forurensningsindikatorer for Nordsjøen
Marine overvåkingsrapporter (RAME)
DSA-info 2:2021 Kan vi skille mellom forskjellige kilder til naturlig forekommende radioaktive stoffer i det marine miljø
Teknisk dokument 15 Iodine-131 and other medical radioisotopes in Fucus vesiculous in the marine environment around Tromsøya and in sewage from the University Hospital of
DSA-rapport 04:2020 Radioactivity in the Marine Environment 2015, 2016 and 2017
StrålevernInfo 7:2018 No leakage from the sunken submarine K-159
StrålevernRapport 10:2017 Radioaktivitet i norsk mat
StrålevernRapport 2017:13 Radioactivity in the Marine Environment 2012, 2013 and 2014
StrålevernInfo 5:2017 Joint Norwegian-Russian monitoring of radioactive contamination in Barent Sea area
2017 Teknisk dokument 12 Radionuklider i kommersielt høstede dyreplanktonarter fra Arktis og Antarktis
StrålevernRapport 2015:3 Radioactivity in the Marine Environment 2011
StrålevernRapport 2012:10 Radioactivity in the Marine Environment 2010
StrålevernRapport 2011:4 Radioactivity in the Marine Environment 2008 and 2009
StrålevernRapport 2009:15 Radioactivity in the Marine Environment 2007
StrålevernRapport 2008:14 Radioactivity in the Marine Environment 2006
StrålevernRapport 2007:10 Radioactivity in the Marine Environment 2005
StrålevernRapport 2006:14 Radioactivity in the Marine Environment 2004
StrålevernRapport 2005:20 Radioactivity in the Marine Environment 2003
StrålevernRapport 2004:10 Radioactivity in the Marine Environment 2002
StrålevernRapport 2004:2 Radiological Environment of Svalbard
StrålevernRapport 2003:8 Radioactivity in the Marine Environment 2000 and 2001
StrålevernRapport 2001:9 Radioactivity in the Marine Environment 1999
StrålevernRapport 2000:1 Artificial radionuclides North Europa Marine Environment 1995
StrålevernRapport 2000:7 Radioaktiv forurensing i marint miljø: 99Tc sjøvann/biota 98-99
StrålevernRapport 1999:6 Radioactive contamination in the marine environment (96-98)
StrålevernRapport 1998:3 Tc-99 contamination North Sea/Costal areas 1996-97
StrålevernRapport 1997:3 Radioactive contamination in the marine environment (1995)
StrålevernRapport 1995:1 Radioactive contamination in the marine environment (1993-94)
Ta kontakt med oss om du vil ha tilgang på publikasjonene som ikke ligger på nett.