Radioaktivitet i sjømat

Lave nivåer i sjømat

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Havforskningsinstituttet følger utviklingen av forskjellige radioaktive stoffer i saltvannsfisk fra norske kyst- og havområder. Overvåking av radioaktivitet i fisk og skalldyr er viktig både for norske forbrukere og for land som importerer norsk sjømat. Det er i dag lave nivåer av menneskeskapte radioaktive stoffer i fisk og skalldyr som lever i havet. Dette gjelder for eksempel for cesium-137, som er et av de vanligste menneskeskapte radioaktive stoffene i miljøet. Saltvannsfisk tar opp langt mindre radioaktivt cesium fra vannet enn ferskvannsfisk. For eksempel ligger nivåene i norsk torsk i dag vanligvis under 0,5 Bq/kg (becquerel per kg).

Flere kilder bidrar til menneskeskapt radioaktivitet i miljøet langs norskekysten og i nære havområder. De viktigste kildene er:

nedfall fra atmosfæriske prøvesprengninger på 1950- og 1960-tallet
utslipp fra anlegg som behandler atomavfall i Sellafield i Storbritannia og La Hague i Frankrike
utstrømming av vann fra Østersjøen og norske fjorder påvirket av nedfall fra Tsjornobyl-ulykken i 1986

Les mer om kildene til radioaktivitet i havet.

Forpliktelser i OSPAR-konvensjonen

Norge har forpliktet seg til OSPAR-konvensjonen som har som mål at utslippene av radioaktive stoffer skal reduseres slik at konsentrasjonen av naturlig forekommende radioaktive stoffer i miljøet skal være nær det naturlige bakgrunnsnivået. Nivået av menneskeskapte radioaktive stoffer skal være nær null. Det er derfor viktig med en god internasjonal oversikt over nivåene i sjømat, og DSA rapporterer hvert år resultatene fra det marine overvåkingsprogrammet til OSPAR.

Ler mer om OSPAR-konvensjonen på Miljødirektoratets nettsider.

Følger utviklingen av cesium-137 i saltvannsfisk

Nivåene av cesium-137 i både sjøvann og fisk er lave og minsker med avstand til kildene og mot nord, hvor de er lavest i Barentshavet. Nivåene er noe høyere nærmere Europa, Østersjøen og nær kysten og fjordene.

For eksempel har utviklingen av cesium-137 i torsk vært sakte nedadgående siden 1990-tallet. Cesium- 137 har en fysisk halveringstid på 30 år, og nedgangen av cesium-137 i torsk over tid er som forventet.

Konsentrasjonene av cesium-137 i torsk er høyere i Irskesjøen og i Østersjøen enn i norske havområder. Torsk fra Irskesjøen har høyere nivåer på grunn av utslipp fra Sellafield-anlegget på vestkysten av Storbritannia. Østersjøen har høyere nivåer fordi dette området mottok mye radioaktivt nedfall fra Tsjornobyl-ulykken, og vannet blander seg lite med øvrige havområder. I tillegg er opptaket av cesium til fisk i Østersjøen høyere på grunn av det lave saltinnholdet.

Oppdrettsfisk

En landsdekkende kartlegging av oppdrettslaks i 2015 viste at innholdet av både menneskeskapte og naturlig forekommende radioaktive stoffer var tilsvarende eller lavere enn i vill fisk. Dette er naturlig siden oppdrettsfisk blir fôret og ikke spiser maten sin direkte fra havet.

Les rapporten her: Rapport fra Havforskningen nr. 24-2017: Radioactive substances in Norwegian farmed Atlantic salmon (Salmo salar)

Innholdet av cesium-137 i oppdrettsfisk overvåkes i utvalgte prøver hvert år og viser gjennomgående nivåer under 0,5 Bq/kg.

Redusert innhold av technetium-99 i skalldyr

Innholdet av det menneskeskapte radioaktive stoffet technetium-99 i norske skalldyr stammer i hovedsak fra Sellafield-anlegget. Konsentrasjonene av technetium-99 i skjell, snegler, reker og krabber er lave og ligger vanligvis under 1 Bq/kg. Konsentrasjonene av technetium-99 i hummer er som regel noe høyere enn i andre skalldyr (se figuren under). Nivåene har imidlertid gått mye ned de siste årene som følge av at Sellafield siden 2004 har redusert sine utslipp av technetium-99 kraftig. Hummer kan bli gamle, så det kan ta lengre tid før nivåene i hummer blir tilsvarende lave som i sjøvann og tang.

Sjømat inneholder også naturlig radioaktivitet

Naturlig forekommende radioaktive stoffer har alltid vært til stede i havet. Menneskelig aktivitet kan også være kilde til utslipp av naturlig forekommende radioaktivitet. Eksempler er petroleumsindustri og prosessindustri.

Les mer om utslipp og avfall fra petroleumsindustri, prosessindustri og andre virksomheter her: Hvor kommer radioaktivt utslipp og avfall fra?

Noen typer sjømat inneholder langt mer av enkelte naturlig radioaktive stoffer enn for eksempel landbruksprodukter. Polonium er reaktivt, fester seg i stor grad til partikler og vil derfor ofte havne opp i maten til dyr som spiser partikler og nedbrutt organisk materiale. Særlig skalldyr kan derfor inneholde forholdsvis mye polonium-210, men nivåene varierer mye mellom arter av både fisk og skalldyr. For eksempel kan konsentrasjonen i blåskjell ofte være rundt 50 Bq/kg, mens i torsk er den vanligvis godt under 1 Bq/kg og typisk 1–5 Bq/kg i makrell.

I denne sammenhengen er det verdt å merke seg at inntak av 1 Bq vil gi forskjellig stråledose avhengig av hvilket radioaktivt stoff det er snakk om. Dette skyldes blant annet at stoffene oppfører seg forskjellig i kroppen og avgir ulike typer stråling.

Les mer: Hva er radioaktive stoffer