Publikasjoner

Det er gjennomført et kartleggingsprosjekt rettet mot veterinærers bruk av røntgen i Norge. Rapporten oppsummerer resultater og erfaringer fra en spørreundersøkelse og prosjektorientert tilsynsrunde. I tillegg inneholder rapporten en egen veileder til strålevernforskriften som er spesifikt rettet mot veterinærers røntgenbruk.

Forurensningsloven ble gjort gjeldende for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall ved forskrift 1. november 2010. Samtidig ble det fastsatt et nytt kapittel om radioaktivt avfall i avfallsforskriften. Dette betyr at radioaktiv forurensing og radioaktivt avfall skal reguleres etter det samme regelverket som annen forurensning og annet avfall. Det nye regelverket trer i kraft 1. januar 2011.

For å sikre god bildekvalitet i mammografi, utføres jevnlige kontroller av mammografiutstyret. Rapporten inneholder et opplegg for årlig teknisk kvalitetskontroll, såkalt statuskontroll, av digitale mammografisystemer, og utgjør Strålevernets protokoll for statuskontroll av mammografiutstyr i det nasjonale Mammografiprogrammet.

Grunnet revidering av strålevernforskriften i 2011 er denne publikasjonen revidert. Revisjonen omfatter kun endring av paragrafer, slik at henvisningene er i overensstemmelse med gjeldene forskrift. Innholdet er det samme. Salg og bruk av CBCT er underlagt godkjenning av Statens strålevern. Dette innebærer bl.a. at virksomheter som ønsker å ta CBCT i klinisk bruk må tilknytte seg spesialistkompetanse innen radiologi, medisinsk fysiker samt at alle brukere av CBCT må inneha relevant og dokumenterbar kompetanse innen strålevern.

Nasjonalt strålevernbarometer er et stående måleverktøy som dels har som formål å følge med i befolkningens vurderinger av strålevernrelevante temaer, dels måle Strålevernets omdømme blant viktige målgrupper som media og samarbeidspartnere.
I 2010 ble det gjennomført en befolkningsundersøkelse.

I 2009 har Strålevernet som sekretariat for Kriseutvalet for atomberedskap fått informasjon om fleire mindre hendingar. Det har ikkje vore noko atomhendingar innanlands eller utanlands som har hatt konsekvensar for Noreg, men det har vore tilfell av mindre hendingar med kjelder.

Rapporten inneholder en kostnadsanalyse som studerer effektene av nye radongrenseverdiene, både for barnehager, skoler og utleieboliger, men også for norsk boligmasse generelt.

Rapporten omfatter beskrivelse og resultater fra Strålevernets RADNETT- og luftfilterstasjoner og fra Sivilforsvarets radiacmåletjeneste i 2008 og 2009.

Kampen mot nukleær og radiologisk terrorisme – at noen skal sprenge et kjernevåpen eller spre radioaktivt materiale som en «skitten bombe» som terrorhandling – er en av de mest alvorlige truslene mot internasjonal sikkerhet. Det globale initiativet for å hindre nukleær terrorisme er et norskstøttet initiativ som er direkte rettet mot bekjempelse av terrorisme fra ikke-statlige aktører. Strålevernet følger opp norske tiltak, blant annet i Kasakhstan, og verifiserer at de gjennomføres og fungerer etter hensikten.

Andrejevbukta, ca. seks mil fra den norsk-russiske grensen, var fra 1960-tallet en militær servicebase for Nordflåtens reaktordrevne fartøyer. Ved anlegget er det lagret brukt reaktorbrensel fra ca. 100 atomubåter, samt store mengder annet fast og flytende radioaktivt avfall. Etter at driften ved anlegget opphørte på 1980-tallet, har det vært minimalt vedlikehold og deler av området er sterkt forurenset. Russland har nå startet arbeidet med å fjerne brukt brensel fra Andrejevbukta.