Publikasjoner

Denne rapporten inneholder en gjennomgang av de forskjellige aktørene i atomberedskapen, deres roller og ansvar, krisehåndtering av atomhendelser og utfordringer i norsk atomberedskap.

I 2000 starta Statens strålevern arbeidet med å utvikle eit nasjonalt kvalitetssikringsprogram i stråleterapi. Programmet vart kalla KVIST (KValitetssikring I STråleterapi), og vert organisert av den fleirfaglege KVIST-gruppa som har røter i klinisk stråleterapi. Programmet skal stimulere til samarbeid mellom stråleterapisentra ved å fokusere på kliniske, tekniske og administrative problem som kan løysast på eit nasjonal nivå. Eit viktig mål er å etablere ei positiv haldning til kvalitetssikring i stråleterapi, ved å betre kommunikasjonen mellom dei ulike sentra og fagfolka som er involvert i stråleterapiprosessen.

Fredag 11. mars 2011 ble Japan rammet av et jordskjelv med styrke 9,0 på Richters skala. Jordskjelvet ble etterfulgt av en voldsom tsunami. I alt fire japanske kjernekraftverk ble berørt av disse hendelsene. Som sekretariat for Kriseutvalget for atomberedskap fulgte Statens strålevern situasjonen i Japan nøye. I ettertid har Strålevernet delt erfaringer fra Tsjernobyl-ulykken med Japan.

Alunskifer inneholder naturlig forekommende radioaktive stoffer. Utgravde masser med alunskifer vil i mange tilfeller regnes som radioaktivt avfall, og avrenning fra alunskifer som radioaktiv forurensning.

Rapporten inneholder resultater fra en brukerundersøkelse blant seks utvalgte fylkesmannsembeter. Formålet har vært å få tilbakemelding på samarbeidet med Statens strålevern om atomberedskap og oppfølging av kommunene med radon og ikke-ioniserende stråling.

Bruk av åpne radioaktive kilder innen helsesektoren, forskning og utdanning generer radioaktivt avfall. Utslipp til avløp skjer fra laboratorier i forbindelse med eksperimenter og via pasientenes kropp etter administrering av radiofarmaka. Utslipp til luft kan også forekomme. Kapslede radioaktive kilder brukes i mindre grad, men kan gi opphav til avfall med høy aktivitet, når de tas ut av bruk.

Strålevernet har startet et prosjekt der vi kartlegger dosenivået til øyelinsen for personell som utfører intervensjonsprosedyrer. Hensikten er å avdekke om eksponeringen overskrider den nye anbefalte dosegrensen på 20 mSv/år. Foreløpige resultater viser at dette er sannsynlig dersom personlig verneutstyr ikke benyttes. Økt fokus på bruk av personlig verneutstyr og optimal arbeidsteknikk er derfor viktig.

Mammografiprogrammet (MP) er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Kreftregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens strålevern og helseforetakene. Statens strålevern har ansvar for den tekniske kvalitetskontrollen i MP, optimalisering av utstyret med tanke på bildekvalitet og stråledoser og opplæring innen kvalitetskontroll. Infoen oppsummerer Strålevernets engasjement i MP anno 2012.

Norge har siden 1993 deltatt i samarbeidsprosjekter med Russland for å bedre atomsikkerheten på Kola og Leningrad kjernekraftverk. Prosjektene har blitt finansiert under Regjeringens atomhandlingsplan under ledelse av Utenriksdepartementet. Institutt for energiteknikk (IFE) har gjennomført de fleste av prosjektene. Statens strålevern har som fagmyndighet ansvar for å vurdere gjennomføringen av prosjektene.

I Norge vert det drive nukleærmedisinsk verksemd i alle fylkar bortsett frå Finnmark. Det er totalt 25 nukleærmedisinske laboratorium, og i 2008 vart det utført ca. 47 000 undersøkingar og ca. 800 behandlingar med radioaktive isotopar.