Anløp av reaktordrevne ubåter

Norge mottar jevnlig anløp av britiske, franske og amerikanske militære reaktordrevne fartøy. Det er krav om konsesjon etter atomenergiloven for å gjennomføre disse anløpene. 

Sist oppdatert: 23. april 2021 14:16

KORT FORTALT

Anløpene finner som regel sted til faste etablerte anløpsområder, enten i åpent farvann eller til en anløpshavn.

Det har vært en betydelig økning i antall anløp av militære reaktordrevne fartøy til Norge de siste årene. Fra 10-15 anløp i året for noen år siden, til at det nå har vært oppe i 30-40 anløp i året (med unntak for 2020 hvor det var langt færre).

Det er krav om konsesjon etter atomenergiloven for å gjennomføre anløp av reaktordrevne fartøy til norsk havn eller i indre norsk farvann.

Forsvarsdepartementet gir konsesjon til anløp av militære fartøy. DSA er øverste sikkerhetsmyndighet og innstillende og rådgivende instans for departementet

Anløp av militære reaktordrevne fartøy

Anløpene finner som regel sted til faste etablerte anløpsområder, enten i åpent farvann eller til en anløpshavn. Siden nedleggelsen av Olavsvern utenfor Tromsø i 2009, har Haakonsvern orlogsstasjon utenfor Bergen vært eneste anløpshavn for reaktordrevne fartøy i Norge.

På bakgrunn av den sikkerhetspolitiske utviklingen i nord og et stort ønske om en anløpshavn også i Nord-Norge, har Forsvaret søkt om å etablere en ny anløpshavn for reaktordrevne fartøy ved Tromsø industrihavn Tønsnes, også kjent som Grøtsund. Det er langt å gå til Bergen for å f.eks. bytte mannskap eller få forsyninger, og det var derfor ønsket å ha en havn i nord som kan benyttes av allierte. Det er lang tradisjon for at reaktordrevne militære fartøyer anløper havn i Tromsø-området. 

De fleste anløpene blir imidlertid gjennomført i åpent farvann og varer noen få timer. Ubåten kommer inn i indre farvann, får los, blir møtt av norsk militært eskortefartøy og gjør overføringer. Når det er behov for større etterforsyninger, vedlikeholdsarbeid eller besetningshvile, går ubåten inn til havn og blir liggende, gjerne i flere dager. Norske myndigheter tillater ikke at det blir gjennomført vedlikeholdsarbeid på reaktorene under anløp.

Krav om konsesjon

Det er krav om konsesjon etter atomenergiloven for å gjennomføre anløp av reaktordrevne fartøy til norsk havn eller i indre norsk farvann. For militære fartøy, er det Forsvarsdepartementet som gir konsesjon. DSA er det øverste faglige organ når det gjelder sikkerhetsspørsmål etter atomenergi-loven, og er derfor innstillende og rådgivende fagmyndighet for departementet.

DSA har utarbeidet en egen veileder som beskriver kravene som skal ivaretas i søknader om tilsagn om forhåndsgodkjenning av anløpssted og konsesjon for anløp. Veilederen omhandler bare anløp av militære reaktordrevne fartøy.

Konsekvensvurdering

Det er flere ulike hendelser som kan skje under et anløp; det reaktordrevne fartøyet kan grunnstøte, kollidere, ha brann eller eksplosjon om bord, eller hendelser kan oppstå som følge av menneskelige faktorer eller villede handlinger som sabotasje. Fartøyet kan også være et mål for et terrorangrep eller angrep fra en fremmed makt.

Det er ut fra tidligere erfaringer med anløp i Norge lav sannsynlighet for at noe skjer, og om noe skulle skje er det likevel lav sannsynlighet for at hendelser skal få konsekvenser for reaktoren. Det er imidlertid en rekke sikkerhetssystemer og barrierer om bord for å sikre kontroll på reaktoren, sikre kjøling av den og stenge den ned i nødstilfeller. Besetningen om bord har også kompetanse til og ansvar for å håndtere alvorlige reaktorhendelser hvis de skulle oppstå, og de har også plikt til å varsle om noe skjer.

De aller mest alvorlige situasjonene er knyttet til tap av kjøling av reaktoren og påfølgende nedsmelting av reaktorkjernen. I forbindelse med etableringen av den nye anløpshavnen i Tromsø, har DSA vurdert mulige konsekvenser for et slikt alvorlig scenario i en rekke forskjellige værsituasjoner.

Sikkerhet og beredskap

Forsvaret er vertskap for anløpene, og det er strenge krav til mottaksplaner, sikkerhetsopplegg og beredskap. Forsvarets personell skal ha nødvendig kompetanse og trening for å kunne håndtere de situasjonene som kan oppstå. Sivile og militære beredskapsplaner skal være samordnede.

Det er strenge krav til fysisk sikring og adgangsbegrensning ved anløpene. De reaktordrevne fartøyene har eskorte så lenge anløpet pågår, og har jevnlig kontakt med norske myndigheter.

På nasjonalt nivå har Kriseutvalget for atomberedskap, hvor både sivile og militære etater sitter,  ansvar  for å vurdere situasjonen, beslutte konsekvensreduserende tiltak og gi råd og informasjon til andre myndigheter, media og publikum i den tidlige fasen under alvorlige reaktorhendelser. Kriseutvalget har en egen samarbeidsavtale med den norske redningstjenesten om håndtering av redningsaksjoner under hendelser med radioaktive utslipp.

Det er egne målestasjoner knyttet til det nasjonale automatiske overvåknings- og varslingsnettverket Radnett ved anløpsstedene, og det er også et nettverk av egne luftfilterstasjoner for å oppdage selv små mengder radioaktivitet i luft. DSA krever at det skal være et program for miljøovervåkning ved anløpsstedet.

Hva bør jeg gjøre hvis noe skulle skje?

Hvis du er innenfor noen kilometers avstand til fartøyet, bør du oppholde deg innendørs med lukkede vinduer og avstengt ventilasjon, inntil du får mer informasjon. Du bør ikke prøve å evakuere eller ta jodtabletter på egen hånd, uten nærmere beskjed. Følg med på nyheter i media.

Norske myndigheter vil følge situasjonen nøye og gi informasjon og råd om hva du bør gjøre.

Mer informasjon

Fant du det du lette etter?
Vi svarer desverre ikke på disse meldingene, men bruker det til å optimalisere siden.