KORT FORTALT
DSA har ansvaret for et landsdekkende nettverk av 33 stasjoner som kontinuerlig måler radioaktiviteten i omgivelsene.
Formålet med målenettverket er å gi et tidlig varsel i tilfelle et ukjent radioaktivt utslipp rammer Norge.
Målingene fra nettverket vil være en viktig del av beslutningsgrunnlaget til Kriseutvalget for atomberedskap.
Her ser du målinger fra stasjonene i Norge og resten av Europa: EURDEP.
Zoom inn på Norge, eller et annet land, og klikk på punkt i kartet for å se målinger fra stasjonen. Stasjonene måler doserate som angis i enheten µSv/h.
Forklaring på størrelsen doserate finner du under spørsmål og svar.
Målinger over hele landet
Det finnes Radnett stasjoner over hele fastlandet fra Lista i sør til Mehamn i nord, samt en i Longyearbyen på Svalbard. Totalt er det 33 stasjoner. Det er minst en stasjon i hvert fylke, og som regel er de plassert i større tettsteder og byer.
Hva er det som måles?
Stasjonene måler radioaktivitet i omgivelsene der de står. Normalt er dette kosmisk stråling fra verdensrommet og naturlig stråling fra bakken og luften. Til sammen er dette bakgrunnsstråling.
Bakgrunnsstrålingen overvåkes kontinuerlig og en økning av denne kan indikere noe er unormalt, for eksempel at området rundt stasjonen har blitt forurenset av et radioaktivt nedfall.
Bakgrunnsstrålingen kan variere med årstiden. Du kan lese mer om dette under spørsmål og svar nederst på siden.
Dersom et radioaktivt utslipp rammer Norge
Hvis et område blir forurenset av et radioaktivt nedfall vil stasjonen måle dette og sende ut et varsel. Varselet kommer til DSAs døgnbemannede telefonvakt.
Målingene fra nettverket vil være en viktig del av beslutningsgrunnlaget til Kriseutvalget for atomberedskap i en tidlig fase etter et utslipp av radioaktive stoff til luft.
- Mer informasjon om Kriseutvalget for atomberedskap.
Europeisk samarbeid
Tilsvarende stasjoner finnes i hele Europa, og samarbeid mellom landene gjør det mulig å følge en radioaktiv sky etter et større utslipp.
Norge har datautvekslingsavtaler med landene i Østersjøregionen og EU. Avtalen forplikter DSA til å levere måledata fra Radnett. Tilbake mottar DSA tilsvarende data fra hele Europa. Totalt er det over 4000 målestasjoner som inngår i denne datautvekslingen.
Datautvekslingen skjer kontinuerlig med minst mulig opphold for å sikre alle aktører rask tilgang på data. Avtalen sikrer at Kriseutvalget har et godt bilde av situasjonen i Europa i tilfelle en alvorlig atomulykke.
Fakta om Radnett
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet legger fortløpende ut måledata fra Radnett på EURDEP. Dataene oppdateres en gang i timen, og viser målinger utført siste 24 timer samt grafisk visning av målinger utført siste måned og siste år.
Tjenesten er åpen for alle, men først og fremst nyttig for andre beredskapsaktører som fylkesmennene, kommuner og andre som har ansvar ved en atomhendelse.
Nettverket ble etablert i årene etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, og ble oppgradert i perioden 2006 – 2010.
Spørsmål og svar om Radnett
Hva er det som måles på Radnett-stasjonene?
Stasjonene måler stråling i omgivelsene der de står. Normalt er dette kosmisk stråling fra verdensrommet og naturlig stråling fra bakken og luften. Til sammen er dette bakgrunnsstråling. Denne overvåkes kontinuerlig og en økning av denne kan indikere noe er unormalt. Størrelsen som måles er doserate. Alle målestasjoner er utstyrt med en sensor som måler nedbør.
Hva er dose, doserate og Sv/h?
Dose er en størrelse som beskriver hvor mye skade ioniserende stråling påfører menneskekroppen. Enheten til dose er sievert og forkortes Sv. Doserate angir dose over tid og angis med enheten sievert i timen som forkortes Sv/h. Målingene fra Radnett angis i mikrosievert i timen (µSv/h) hvor 1 Sv/h = 1 000 000 µSv/h
Se også: Stråledoser
Hva er en normal dose og doserate?
Måleverdiene fra Radnett varierer fra ca. 0,05 µSv/h til 0,20 µSv/h. Dette er typisk bakgrunnsstråling i Norge og tilsvarer en årlig dose på ca. 0,4 til 1,8 mSv. Befolkningen generelt får ca. 4,5 mSv i året. Av dette skyldes halvparten radon i norske hjem. 1 mSv = 1000 µSv.
Hvorfor varierer doseraten med årstidene?
Noen stasjoner har tydelig sesongvariasjon. Dette skyldes snø som skjermer mot naturlig stråling fra bakken. Når snøen legger seg synker doseraten. Når snøen forsvinner øker den igjen. Denne effekten er mest synlig på stasjoner som står på bakken i områder med mye naturlig radioaktivitet og snørike vintere. Hol, Vinje, Dombås og Drevsjø er eksempler på slike stasjoner.
Hva er årsakene til økning av doserate?
Den mest vanlige årsaken til økning av doseraten er et naturlig fenomen som kalles radonutvasking. Dette forekommer spesielt om sommeren og høsten under kraftige regnskyll. Dette skyldes utvasking av naturlig radon og radondøtre fra omgivelsene. Radon er en radioaktiv gass som stiger opp i lufta. I lufta spaltes den og blir til nye radioaktive stoffer. Disse stoffene fra radon vaskes ned til bakken og forårsaker en økt doserate. Økningen kan være så mye som 0,10 µSv/h og kan vare i flere timer.
Ioniserende stråling brukes i industri og innen konstruksjonsarbeid. Det kan skje at slike radioaktive kilder brukes i nærheten av en Radnett-stasjon som dermed kan måle forhøyde doserater. Bruk av slike kilder er strengt regulert og skal ikke være til fare for befolkningen.
Hva skjer hvis Norge blir rammet av et større radioaktivt utslipp?
Hvis et større radioaktivt utslipp rammer Norge, vil dette identifiseres ved at flere stasjoner måler forhøyde doserater. DSA vil også ha tilgang på tilsvarende målinger fra hele Europa som kan underbygge dette. Gjennom internasjonale og bilaterale varslingsavtaler skal DSA varsles dersom det er fare for at et utslipp kan ramme Norge. Dette sikrer at DSA vet om utslippet før det kommer over Norge.
Hvor ofte oppdateres målingene?
Det legges ut nye måledata 30 minutter over hver time. Da legges ut gjennomsnittet for siste time. Det vil si at klokken 12:30 legges ut gjennomsnittlig doserate fra 11:00 til 12:00.
Hva legges ut?
Alle måledata som passerer en automatisk kvalitetskontroll blir lagt ut. Kvalitetskontrollen forkaster data som er feil på grunn av tekniske problemer med målesensorene eller annet utstyr. Måledata kan bli manuelt forkastet i etterkant dersom de viser seg å være feil.
Jeg har spørsmål om Radnett. Hvordan kan jeg få svar?
Du kan kontakte Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, kontaktinformasjon finner du her: Kontakt oss - DSA