Gå rett til innhold

Yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling - persondosimetri

I henhold til norsk lovverk og internasjonale anbefalinger er arbeidsgiver pålagt å sørge for at ansatte som arbeider med ioniserende stråling får fastlagt sin personlige stråleeksponering.

Sist oppdatert: 01. november 2021 10:38

KORT FORTALT

I strålevernforskriften § 33 settes det krav til at alle yrkeseksponerte i kategori A og yrkeseksponerte i kategori B som kan få effektiv dose over 1 mSv/år, skal få fastlagt sin individuelle stråleeksponering.

Arbeidstaker skal informeres skriftlig eller elektronisk om doseavlesningene. Arbeidsgiver skal følge opp doser til de ansatte. 

Alle virksomheter skal oppbevare persondoserapportene inntil arbeidstaker er fylt, eller ville ha fylt 75 år, og i minst 30 år etter avslutning av arbeidet som innebar stråleeksponering.

Resultatene av overvåkningen skal årlig rapporteres til nasjonalt yrkesdoseregister ved DSA.

Krav til persondosimetri i strålevernforskriften

I strålevernforskriften § 33 settes det krav til at alle yrkeseksponerte i kategori A og yrkeseksponerte i kategori B som kan få effektiv dose over 1 mSv/år, skal få fastlagt sin individuelle stråleeksponering.

Dette kan skje ved at arbeidstakerne bærer personlige måleinstrumenter, såkalte persondosimetre. Hensikten med doseovervåkningen er å kontrollere at den individuelle stråleeksponeringen holdes så lav som mulig og innenfor de gjeldende dosegrensene.

Virksomheten skal systematisk overvåke yrkeseksponerte i i kategori A. Overvåkningen av effektiv dose skal være basert på individuelle målinger som utføres av en persondosimetritjeneste, dvs. bruk av persondosimeter. Der dette ikke er praktisk mulig skal individuell overvåkning baseres på doseberegninger. I tilfeller hvor arbeidstakere kan bli eksponert for en vesentlig intern bestråling eller en vesentlig bestråling av øyelinsen eller ekstremitetene, skal det innføres et eget overvåkningssystem.

Virksomheten skal sørge for at yrkeseksponerte i kategori B som kan få effektiv dose over 1 mSv/år får fastlagt sin individuelle stråleeksponering. Fastlegging av stråleeksponeringen kan gjøres ved individuelle målinger som utføres av en persondosimetritjeneste (ved bruk av persondosimeter), eller baseres på individuelle doseberegninger. Individuelle målinger eller beregninger er ikke påkrevet der årsdoser over 1 mSv kan utelukkes.

Krav til arbeidsgiver

Virksomheten skal sørge for at arbeidstaker informeres skriftlig eller elektronisk om doseavlesningene, jf. § 33 i strålevernforskriften. Arbeidsgiver har videre ansvar for å følge opp doser til de ansatte. Når det oppstår høye dosimeteravlesninger, skal arbeidsgiver undersøke årsaker til de høye dosene, og iverksette tiltak slik at det ikke gjentar seg.

Alle virksomheter skal oppbevare persondoserapportene inntil arbeidstaker er fylt, eller ville ha fylt 75 år, og i minst 30 år etter avslutning av arbeidet som innebar stråleeksponering, jf. §34. Resultatene av overvåkningen skal årlig rapporteres til nasjonalt yrkesdoseregister ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Inndeling av yrkeseksponerte arbeidstakere

Virksomheten skal sørge for at yrkeseksponerte arbeidstakere inndeles i to kategorier, jf. § 31 i strålevernforskriften.

Kategori A: yrkeseksponerte som kan utsettes for

  • en effektiv dose over 6 mSv/år,
  • en ekvivalent dose over 150 mSv/år til huden og ekstremitetene, eller
  • en ekvivalent dose over 15 mSv/år til øyelinsen.

Kategori B: yrkeseksponerte som ikke klassifiseres i kategori A.