Tiltak mot radon i inneluft

Kontakt en radonrådgiver

Vi anbefaler å innhente profesjonell hjelp til å få gjort radontiltak. Det finnes flere firmaer som har spesialisert seg på å gi råd om radonreduserende tiltak. Du finner et firma ved å søke på internett eller benytte opplysningstjenester. Bransjeforeningen Norsk Radonforening har en oversikt over medlemmer, men det finnes også andre firmaer.

Vi fører ingen godkjenning med firmaer som tilbyr rådgivning om radontiltak og anbefaler ikke et firma fremfor et annet. 

Når du velger firma anbefaler vi at du blant annet vurderer følgende:

• Undersøk med flere firmaer, spør om hva de kan tilby og sammenlign blant annet tiltaksløsninger og priser. 
• Spør etter firmaets kvalifikasjoner/erfaring. Du kan også etterspørre referanser på tidligere arbeid. 
• En god radonrådgiver har erfaring innen alle typer radonreduserende tiltak og bør regelmessig oppdatere sin kompetanse, ved for eksempel å gjennomføre relevante kurs. 

Radonrådgiveren bør hjelpe deg med å:

• Finne kilden til radonproblemet. 
• Prosjektere varige tiltak, som i størst mulig grad retter seg mot kilden og slik hindrer radon i å trenge inn i bygningen, altså årsaksspesifikke tiltak. 
• Sørge for at du har tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre bygningsmessige tiltak enten ved å engasjere en håndverker eller gjøre det selv, alternativt kan radonrådgiveren bistå med utbedringsarbeidet ved behov. 

Finn kilden til radonproblemet

Det er i hovedsak tre kilder til radon i inneluft: 

• Byggegrunnen 
• Husholdningsvannet  
• Bygningsmaterialer og fyllmasser 

Byggegrunnen 

Byggegrunnen er den vanligste kilden til et radonproblem. Jordluft som inneholder radon, trenger inn i bygningen gjennom utettheter. Typiske utettheter er sprekker, ubehandlede porøse lettklinkerblokker og krypskjøter rundt rørgjennomføringer og overgangen mellom gulv og vegg. Økt undertrykk i boligen, som vi ofte har om vinteren når vi varmer opp husene våre, øker innstrømningen av jordluft og radon

Husholdningsvann 

Husholdningsvann kan også være en kilde til radon dersom vannet kommer fra en brønn, og særlig borebrønner kan være utsatte. Helserisikoen fra radon i vann kommer ikke først og fremst fra å drikke vannet, men fra å puste inn radon som har kommet ut i lufta. Når vannet brukes for eksempel i dusj og oppvaskmaskin, luftes det radon ut fra vannet og dette øker radonkonsentrasjonen i inneluften.

Bygningsmaterialer og fyllmasser

Fyllmasser under bygninger bestående av bergarter med høyt innhold av uran og radium kan bidra vesentlig til radon i inneluft. Andre bygningsmaterialer er en mindre vanlig radonkilde i Norge. Materialer laget av stein, som for eksempel betong, kan gi fra seg radon dersom materialet er laget av bergarter med høyt innhold av uran og radium. 

Rett tiltak mot kilden

DSA anbefaler at tiltak for å redusere radonnivået i størst mulig grad er årsaksspesifikke. Det vil si at tiltak rettes mot kilden til radonproblemet og slik hindrer at radon trenger inn i bygget. Hvilket tiltak, eller kombinasjon av tiltak, som er best, må vurderes i det enkelte tilfellet. 

Dersom byggegrunnen er kilden til radonproblemet bør man i størst mulig grad finne ut hvor radon kommer inn for at tiltakene skal bli mest mulig årsaksspesifikke.

Det finnes tre hovedtyper av tiltak som reduserer radon i inneluft. Ofte benyttes det en kombinasjon av flere typer tiltak for å løse et radonproblem.

• Trykkredusering/ventilering av grunnen  
• Tetting mot grunnen  
• Ventilasjon 

Trykkredusering/ventilering av grunnen under en bygning er ofte det mest effektive radonreduserende tiltaket dersom grunnen er radonkilden, gjerne kombinert med tetting av utettheter mot grunnen.

Tetting alene er ikke nødvendigvis tilstrekkelig. Effekten av ulike ventilasjonsløsninger varierer mye ut fra blant annet hvor stort radonproblemet er og ut fra den opprinnelige ventilasjonen.

Et balansert ventilasjonsanlegg er ikke nødvendigvis den beste løsningen på et radonproblem og andre tiltaksløsninger bør ofte vurderes først. Ved tiltak som passiv ventilasjon av byggegrunnen bør disse lett kunne aktiveres med vifte.

Dersom husholdningsvannet er kilden til radonproblemet finnes det ulike løsninger tilgjengelig på markedet for å ta bort radon. Teknikker som brukes er lufting, filtrering eller lagring. 

• Les mer om radon i vann.

Dersom bygningsmaterialer er kilden til radonproblemet er det ofte kombinasjoner av ventilasjon og tetting som vil redusere radonnivået. 

Tiltak mot radon bør:

• Redusere radonnivået til så lavt som praktisk mulig.  
• Være sikre slik at radon ikke lekker inn i bygget.  
• Være varige og funksjonelle.  
• Være enkle å kontrollere og vedlikeholde.  
• Lage minst mulig støy og være minst mulig skjemmende.  
• Ha lave kostnader for installasjon, drift og vedlikehold. 

Mål radon på nytt

Når tiltak for å redusere radonnivået er gjennomført, bør du alltid måle på nytt. Bare ved å måle radon kan du finne ut om tiltakene har hatt ønsket effekt. Dersom det ikke er tilfellet, bør du gjøre ytterligere tiltak. 

• Om måling av radon

Vedlikehold

Du bør regelmessig kontrollere at radontiltaket fungerer. Blant annet bør du sjekke om vifter og annet elektrisk utstyr fungerer, at rør som fører radonholdig jordluft er hele, og at tettetiltakene fortsatt er lekkasjefrie. Du bør også følge opp med jevnlige radonmålinger, for på den måten å se til at tiltaket fungerer. Hvor ofte må vurderes i hvert tilfelle, men cirka hvert femte år kan være et greit utgangspunkt. 

Midlertidige tiltak

Hvis du har målt svært høye radonnivåer kan du vurdere å gjøre midlertidige tiltak frem til permanente tiltak kommer på plass. Midlertidige tiltak har som mål å prøve å redusere radoneksponeringen, men kan aldri erstatte permanente radontiltak. Jo høyere radonnivået er, jo større er behovet for å gjøre midlertidige tiltak. 

Midlertidige tiltak kan være bruksendringer av rom, som å flytte for eksempel soverom til rom i boligen med lavere radonnivåer. 

Andre typer midlertidige tiltak er økt ventilasjon/lufting ved å ha åpne ventiler og hyppigere vinduslufting, samt forsøke å tette åpenbare sprekker mot grunnen der jordluft og radon kommer inn. Effekten av slike midlertidige tiltak varierer mye, men kan påvises ved måling. 

Mer informasjon

• SINTEF Community har gitt ut en publikasjon i Byggforskserien med tekniske beskrivelser av tiltak mot radon: 701.706 Tiltak mot radon i eksisterende bygninger
  Publikasjonen kan bestilles hos SINTEF Community. 
• STUK (Strålsäkerhetscentralen, Finland): Radonsanering i bostäder