| Lenke til kartet, som ligger hos NGU, finner du nederst på siden, men vi vil at du først leser våre merknader til kartet under før du går videre. |
Kartet kan ikke forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Det er det bare en måling som kan bestemme.
I områder med høy eller særlig høy aktsomhet bør kommunen undersøke om det er behov for å følge opp radonproblematikken i henhold til plan- og bygningsloven og folkehelseloven med forskrifter.
Aktsomhetskart for radon
Det nasjonale aktsomhetskartet viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. I områder markert med «høy aktsomhet», er det beregnet at minst 20 % av boligene har radonkonsentrasjoner over øvre anbefalte grenseverdi på 200 Bq/m³ i første etasje.
Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. I noen områder i Norge er mange boliger målt for radon, i andre få eller ingen. Dette kartet er utviklet ved at kunnskap om andel høye radonkonsentrasjoner i boliger som ligger på kjent geologi er overført til andre områder med tilsvarende geologiske forhold.
Aktsomhetskartet gir kommunene et grunnlag for en første vurdering av radonfare. I områder med høy eller særlig høy aktsomhet bør kommunen undersøke om det er behov for å følge opp radonproblematikken i henhold til Plan- og bygningsloven og Folkehelseloven med forskrifter.
For områder med særlig høy aktsomhet, som samsvarer med forekomst av alunskifer, vises det i tillegg til veilederen «Alunskiferkart for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven».
Merknader til aktsomhetskart for radon
Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsentrasjonen i enkeltbygninger. Den eneste måten å få sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjennomføre en måling. Radon i inneluft avhenger ikke bare av geologiske forhold, men også av bygningens konstruksjon og drift, samt kvaliteten av radonforebyggende tiltak.
Geologiske kart gir et forenklet bilde av de geologiske forholdene. Urankonsentrasjonen i en bergart varierer, og grenseoppgangen mellom de lokale bergartene kan være usikker.
Kartet er basert på beregninger. Både i områder med moderat/lav aktsomhet og med høy aktsomhet, vil man kunne finne hus med forhøyede radonkonsentrasjoner, men omfanget av radonproblemer er forskjellig. I områder markert med høy aktsomhet, er det overveiende sannsynlig at området er mer radonutsatt enn vanlig.
Områdene på kartet som er farget grå beskriver to forhold:
- Det finnes ikke nok inneluftmålinger på stedet eller på den gitte bergarten til at aktsomhet kan beregnes, eller
- beregningene gir ikke med tilstrekkelig grad av sikkerhet grunnlag for å si om aktsomheten er høy eller moderat/lav.
Du kan lese mer hvordan kartet ble til og de statistiske beregningene i publikasjonen i produktarket til kartet hos ngu.no.
Geologi og radon
Uran er kilden til radon, og det er geologien under bygget som avgjør hvor mye radon som er tilgjengelig for å sive inn. Det er kjent at bergarter som alunskifer, granitt og granittiske gneiser ofte inneholder mer uran enn andre typer bergarter. Også egenskapene til løsmassene under bygget er viktig. Er massene luftgjennomtrengelige, er området mer radonutsatt enn om massene er lufttette.
Visning og nedlastning av kartdata
Kartet kan du laste ned fra ngu.no under Kart på nett.
Tilgjengelige kartdataformater:
SOSI, shape, GDB
Kartet kan vises i WMS.
Datagrunnlag for kartet:
Inneluftsmålinger av radon i ca 35 000 boliger
Berggrunnskart M 1:250.000
Løsmassekart M 1:50.000 til 1:1.000.000