Ved Radiumhospitalet og Haukeland universitetssjukehus har det vært planlagt og bygget siden kontrakt om kjøp av protonterapiutstyr ble inngått med leverandør i 2019. Det har vært tett samarbeid mellom protonprosjektene i Oslo og Bergen, leverandørene og DSA gjennom hele planleggings- og byggeperioden når det gjelder strålevern-aspekter ved virksomheten.
Nytt i Norge
Innlastning av syklotron og tyngre utstyr begynte ved Radiumhospitalet i oktober 2023 og starter ved Haukeland universitetssjukehus i februar 2024.
– Protonterapi er nytt i Norge og har medført nye utfordringer knyttet til strålevern. DSA har hatt tett dialog med byggeprosjektene for etablering av protonterapi i Norge og har underveis veiledet om krav i regelverk som DSA forvalter. DSA har også gitt råd om bruk av materialer for å minimere avfallsmengdene ved senere avvikling av anleggene, sier avdelingsdirektør Kristin Elise Frogg i DSA.
– Oslo Universitetssykehus er først ute, og har vist at planene knyttet til etablering av protonterapi er i tråd med strålevern- og forurensningsregelverkene, sier Frogg.
Sykehuset vil først begynne å behandle pasienter ved anlegget i slutten av 2024.
DSA har stilt krav om minst mulig radioaktivt avfall
Siden det dannes radioaktive stoffer i luften under drift, vil protonterapianlegget gi noe utslipp til luft via ventilasjonsanlegget. DSA har gitt samtykke til installasjon av protonterapiutstyr etter strålevernloven og gitt tillatelse til utslipp etter forurensningsloven. DSA har videre stilt krav om at protonterapianlegget må driftes slik at det oppstår minst mulig radioaktivt utslipp og avfall, også når anlegget en gang skal avvikles. Det er første gang DSA har behandlet søknader for denne typen anlegg og aktivitet. Før sykehuset kan begynne å behandle kreftpasienter med protoner, må de også innhente godkjenning for strålebehandling på mennesker fra DSA.
Strålevern og miljøutfordringer ved protonterapi
Protonterapi bruker energi overført fra protoner til vevet i kroppen for å ødelegge kreftceller. Protonenes egenskaper gjør at det blir gitt mindre stråling til det friske vevet rundt kreftsvulsten, noe som reduserer faren for langtidsbivirkninger og senskader. Protonene som brukes i behandlingen produseres i en syklotron, en maskin som brukes for å akselerere protoner. På grunn av den høye energien på protonstrålen, blir både komponenter i syklotronen og bygningsmassen rundt radioaktive. For å ivareta strålevernet for allmennheten, de ansatte og miljøet, krever et slikt anlegg tykke vegger av betong som stopper strålingen. I områdene med de høyeste strålingsnivåene er veggene over tre meter tykke.
Selv om mengden radioaktivitet som dannes i luften under drift er liten og raskt vil forsvinne, vil driften av et protonanlegg kreve at sykehuset har tillatelse for utslipp av denne radioaktive luften. Det er satt utslippsgrenser i tillatelsen. Utslippet, som skal kontrollmåles, er ikke forventet å kunne skade menneskers helse eller miljø. Komponenter som byttes ut i utstyret, blir dessuten radioaktive, og må håndteres som radioaktivt avfall.
Må sikre kompetanse hos personalet
Siden strålebehandling med protoner er en ny behandlingsmetode i Norge, er det viktig å sikre at personalet har nødvendig kompetanse før pasientbehandlingen starter. Dette må dokumenteres før DSA kan gi godkjenning for å starte opp med klinisk drift.
Når anleggene en gang skal avvikles, må den radioaktive bygningsmassen håndteres på en trygg måte. Sykehusene må derfor allerede ved planleggings- og byggestadiet lage planer for avviklingen.
Her kan du se en film om protonbehandling, laget av Helse Bergen.