Publisert 05.07.2019
Under toktet vil det norske forskningsfartøyet G.O. Sars bruke et norskbygd fjernstyrt undervannsfartøy for å kontrollere om atomubåtvraket lekker. Arbeidet med å samle inn prøver av sjøvann og havbunn ved ubåtvraket er krevende siden det ligger svært dypt.
Atomubåten har en kjernefysisk reaktor og to torpedoer med atomstridshoder om bord.
Tidligere russiske undersøkelser har vist at det har vært radioaktive utslipp fra reaktoren og at ubåten har store skader, særlig i frontdelen.
-De nye undersøkelsene som Norge og Russland skal i gang med nå er viktige for å forstå den forurensningsrisikoen som Komsomolets utgjør, sier seksjonssjef Ingar Amundsen i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Radioaktive stoffer fra en lekkasje vil kunne tas opp i fisk og andre marine organismer.
Oppdaget lekkasje
Den russiske atomubåten Komsomolets sank sørvest for Bjørnøya i Norskehavet for 30 år siden etter at det brøt ut brann i styrehuset. 42 mennesker mistet livet i ulykken.
Russland gjorde syv undersøkelser av atomubåten mellom 1989 og 2007 og dokumenterte at det var radioaktiv lekkasje fra den.
Norge har gjort undersøkelser av det marine miljøet rundt Komsomolets hvert år siden 1990 og fant forhøyede konsentrasjoner av det radioaktive stoffet cesium-137 i bunnvannet rundt vraket i perioden 1991-1993. Men det er ikke funnet spor av slike lekkasjer rundt ubåten etter det.
Overvåkingen vil fortsette
– Det er viktig at overvåkingen av atomubåten fortsetter, slik at vi har oppdatert kunnskap om forurensningssituasjonen i området rundt vraket. Overvåkingen bidrar til å sikre forbrukernes tillit til den norske fiskerinæringen, sier forsker Hilde Elise Heldal i Havforskningsinstituttet (HI).
Representanter for Havforskningsinstituttet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Senter for radioaktivitet, mennesker og miljø (CERAD) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet deltar på toktet. Fra Russland kommer det deltakere fra forsknings- og produksjonsforeningen Typhoon.