– Basert på vår dialog med ukrainske sikkerhetsmyndigheter og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), kan vi ikke bekrefte eller avkrefte ryktene om at sprengladninger skal være utplassert på Zaporizjzja-anlegget, sier beredskapsdirektør Astrid Liland i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Ukraina hevder at Russland forbereder en aksjon eller et angrep på kjernekraftverket. Ukrainske myndigheter sier at det er plassert sprengladninger på taket på reaktor 3 og 4, som Russland kan bruke for å kunne hevde at Ukraina angriper anlegget. Russiske myndigheter avviser dette.
– Dersom slike sprengladninger skulle gå av og medføre skade på anlegget, vil det først og fremst få konsekvenser lokalt i Ukraina og eventuelt naboland, sier Liland.
Mistet strømtilførsel
Tidlig om morgenen 4. juli mistet Zaporizjzja-anlegget strømtilførselen fra hovedstrømlinjen i rundt to timer, og reservestrømlinjen ble koblet på. Reservestrømlinjen, som har vært ødelagt siden 1. mars, ble reparert 1. juli.
Det er nok vann i kjøledammen til å kjøle reaktorene noen måneder, og videre vanntap derfra vil i hovedsak være fra normal fordamping, forutsatt at dammen forblir intakt.
– Situasjonen ved Zaporizjzja kjernekraftverk er fortsatt alvorlig, med redusert tilgang på vann til kjøling av reaktorene, redusert strømforsyning, fortsatt press på driftspersonell og slitasje på anlegget, sier Liland.
Anlegget ligger også på fronten og kan bli rammet direkte av krigshandlinger.
– Fullt tap av kjølevann eller direkte treff av et stort missil på en reaktor er eksempler på situasjoner som kan føre til et stort utslipp av radioaktive stoffer. Dersom vinden da blåser rett mot Norge, kan det i verste fall bli behov for tiltak i næringsmiddelproduksjonen i deler av landet. Det vil ikke bli behov for jodtabletter eller råd om innendørsopphold for befolkningen, sier Liland.
DSA overvåker situasjonen nøye og opprettholder tett og god kontakt med ukrainske atomsikkerhetsmyndigheter og IAEA.