FNs konvensjon om atomsikkerhet har som mål å styrke atomsikkerheten i medlemsstatene. Konvensjonen plikter partene til regelmessig å sende inn rapporter om atomvirksomheten sin, og disse rapportene blir kritisk gjennomgått av de andre landene. Hvert tredje år gjennomføres et større, internasjonalt møte om konvensjonen, og et slikt møte fant sted i slutten av mars 2023.
Ros til Norge
Her ble Norges rapport om oppfølging av konvensjonen presentert. Norge fikk både ros, men også flere anbefalinger for å styrke den nasjonale atomsikkerheten.
– Vi er glade for at Norges samarbeid med Ukraina nok en gang ble trukket frem som et godt eksempel. Dette samarbeidet skal vi videreføre. Samtidig noterer vi oss anbefalingene vi fikk for å styrke atomsikkerheten, sier direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Under møtet, som fant sted i IAEAs lokaler i Wien, deltok Norge i en landgruppe med 12 andre nasjoner. Landgruppene har som oppgave å granske de enkelte nasjoners etterlevelse av forpliktelsene i konvensjonen. Flere land ut over disse har også gitt innspill.
Oppsummering av resultatene fra gjennomgangen:
- DSAs rolle som uavhengig, regulerende myndighet for atomsikkerhet må bevares og styrkes.
- Sikkerhetskulturen ved IFE (Institutt for energiteknikk) bør fortsatt styrkes.
- Å vedlikeholde og utvikle kompetanse for å ivareta sikkerhet under dekommisjonering og behandling av brukt atombrensel og radioaktivt materiale ble trukket frem som en utfordring.
- Å videreutvikle regulatorisk rammeverk og veiledning for dekommisjonering og overføring av konsesjon fra en operatør til en annen operatør ble pekt på som en utfordring.
Følgende ble trukket frem som såkalt “god praksis” for å opprettholde atomsikkerhet i Norge:
- Norges og DSAs bruk av internasjonale gjennomganger som virkemiddel for å styrke atomsikkerhet og sikkerhet hos operatør, samt aldringsprogram for forskningsreaktorer.
- Utvikling og bruk av konsesjonsvilkår, inkludert veiledning.
Eget møte med Ukraina
Norges langvarige samarbeid med Ukraina, som gjorde det mulig for Norge å gi rask støtte til Ukraina etter angrepet fra Russland, ble trukket frem som “god praksis”. Norge-Ukraina-samarbeidet ble brukt som et eksempel på hvor viktig bilateralt og multilateralt samarbeid er for den internasjonale atomsikkerheten.
DSA og atomsikkerhetsmyndigheten i Ukraina hadde et eget møte i Wien, der de blant annet diskuterte videreføring og innholdet i det bilaterale samarbeidet.