Røntgenundersøkelser skal være nødvendige og utføres forsvarlig. Derfor stiller strålevernforskriften strenge krav både til helsepersonell som henviser til røntgen, og til virksomheter som utfører røntgenundersøkelser. Det skal kun tas røntgenbilder dersom det foreligger en skriftlig henvisning.
Henvisningen skal være basert på en klinisk vurdering av pasienten og inneholde nødvendig informasjon, slik at helsepersonell som er ansvarlig for å utføre undersøkelsen kan vurdere om den er nødvendig. Det er altså krav til to uavhengige vurderinger. En røntgenundersøkelse er nødvendig dersom den har betydning for videre diagnostisering og behandling av pasienten.
Strålerisikoen er uakseptabel når røntgenundersøkelsen er unødvendig
Røntgenundersøkelser er basert på ioniserende stråling. Slik stråling har mulighet til å skade DNA-molekylet i cellene våre, som på sikt kan føre til stråleindusert kreft. Stråledoser fra kiropraktorrøntgen er generelt lave, og risikoen for kreftutvikling er derfor veldig liten. For nødvendige røntgenundersøkelser overstiger klinisk nytteverdi risikoen for stråleindusert kreft.
Regnestykket blir ikke det samme for røntgenundersøkelser som ikke er nødvendige. Strålerisikoen blir uakseptabel hvis den ikke blir oppveid av klinisk nytte for pasienten. Rutineundersøkelser med røntgen av personer uten symptomer kan ikke forsvares ut fra et strålevernperspektiv.
Kiropraktorer med røntgenapparat tar mer røntgen
En kartlegging DSA gjorde i 2017 konkluderte med at kiropraktorer som har eget røntgenapparat tok mer røntgen av pasientene sine enn de som ikke hadde eget røntgenapparat. Nær ¾ av klinikkene med eget røntgenapparat tok røntgenbilder av minst 30 prosent av pasientene sine. Blant kiropraktorklinikkene uten eget røntgenapparat, var det bare 6 prosent som tok røntgenbilder av minst 30 prosent av pasientene sine. Undersøkelsen avdekket store forskjeller i henvisningspraksis mellom klinikker som hadde eget røntgenapparat og de som ikke hadde.
Rutinemessig henvisning av nye pasienter er i strid med strålevernforskriftens krav til individuell vurdering av undersøkelsens nødvendighet. Rutinemessig røntgen innen kiropraktikk er heller ikke i henhold til nasjonale retningslinjer for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser utgitt av Helsedirektoratet.
Økonomisk interesse mellom henviser og utøver
Henvisning til egen institusjon (såkalt egenhenvisning) bør benyttes med forsiktighet dersom henviser har en økonomisk interesse i virksomheten. Slik praksis er i strid med strålevernregelverket, ikke i henhold til nasjonale retningslinjer for bildediagnostikk, og kan ikke anses som forsvarlig helsehjelp.
.jpg)
Still kritiske spørsmål
Røntgenbilder er et viktig verktøy innen diagnostisering og behandling av pasienter, også innen fagområdet kiropraktikk. Det har imidlertid vist seg at det tas mange unødvendige røntgenbilder forbundet med muskel- og skjelettlidelser. Helsedirektoratet publiserte derfor kunnskapsbaserte nasjonale retningslinjer for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser i 2014. Det er ingen nasjonale faglige indikasjoner som støtter en rutinemessig screening av nakke og ryggsøyle av friske personer.
Pasienter som opplever å bli henvist til røntgenundersøkelser uten at det foreligger en klinisk problemstilling, oppfordres til å stille kritiske spørsmål til henviser. En klinisk konsultasjon vil i de fleste tilfeller være tilstrekkelig. De fleste mennesker har ulike former for skjevheter i skjelettet, som i utgangspunktet ikke vil føre til kliniske symptomer. For i utgangspunktet friske personer er det derfor ikke nødvendig med rutinemessig røntgen av nakke og rygg, for å gi råd om forebyggende behandling og riktig trening.
Holdningskampanje for rett bruk av røntgen
DSA lanserte den holdningsskapende kampanjen «Henvis pasienten din til rett bildediagnostisk undersøkelse» i november 2019. Kampanjen er rettet mot helsepersonell som henviser til bildediagnostikk. Kampanjen består av en verktøykasse med sju nøkkelspørsmål, som henvisende helsepersonell bør tenke igjennom før de henviser til en bildediagnostisk undersøkelse. I tillegg er det utarbeidet et infoark med informasjon om strålerisiko forbundet med røntgenundersøkelser. Kampanjens hovedbudskap er:
- Henvis kun til bildediagnostiske undersøkelser som er nyttige for pasienten
- Skriv gode henvisninger
- Bidra til å unngå unødvendige bildediagnostiske undersøkelser
- Kommuniser strålerisiko og sett risiko i riktig perspektiv
Kampanjen er del av en europeisk kampanje i regi av de europeiske strålevernmyndighetene (HERCA), der hele 19 land lanserte kampanjen nasjonalt.
Gjør kloke valg-kampanjen
Legeforeningen lanserte i 2018 Gjør kloke valg-kampanjen med formål å hjelpe pasienter og helsepersonell til å unngå prøver, behandlinger og prosedyrer som sannsynligvis ikke er til nytte for pasienten, og som kan påføre skade eller belastning. Norsk Kiropraktorforening støtter oppunder Gjør kloke valg-kampanjen og har kommet med egne anbefalinger. Kampanjen inviterer pasienter til å stille helsepersonell spørsmål om undersøkelser og behandling ved hjelp av følgende spørsmål:
- Hvorfor må jeg ta denne testen/behandlingen?
- Hva er risiko og bivirkninger?
- Hva skjer om jeg ikke gjør noe?
- Finnes det alternativ?
DSA støtter kampanjen og oppfordrer pasienter til aktivt å stille spørsmål rundt valg av undersøkelser og behandling.