Gå rett til innhold

Reaktordrevet hangarskip kommer til Oslo

I forbindelse med anløpet av et reaktordrevet hangarskip i Oslo, har Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) gjort en grundig vurdering av søknaden fra Forsvaret og stilt en rekke krav til sikkerhet og forberedelser.

Sist oppdatert: 31. oktober 2024 10:03

Hangarskipet USS «Harry S. Truman» kommer 1. november til Oslo. Anløp av reaktordrevne fartøy krever konsesjon. DSA har som øverste faglige organ når det gjelder sikkerhetsspørsmål etter atomenergiloven, mottatt og behandlet søknad fra Forsvaret.

– DSA har gjort en grundig vurdering av søknaden fra Forsvaret. Vi vurderer det som trygt å gjennomføre dette anløpet, forutsatt at prosedyrene følges slik de er beskrevet i søknaden og at de vilkårene vi har satt følges, sier direktør Per Strand i DSA.

DSA har gjennomført en konsekvensvurdering i forbindelse med anløp. Den kan du lese her.

Strenge krav til sikkerhet

DSA stiller blant annet krav om at risikovurderinger, beredskapsplaner, sikkerhetsprosedyrer og samordning med sivile myndigheter må være på plass før et anløp kan finne sted.

– Vi vurderer at det er svært lav sannsynlighet for at en alvorlig hendelse skal inntreffe i forbindelse med dette anløpet. Dersom en uønsket hendelse likevel skulle skje, har vi en god atomberedskap i Norge, bygget opp rundt Kriseutvalget for atomberedskap, sier Strand.

DSA vil etablere overvåkning av radioaktivitet rundt hangarskipet. Hvis det skjer en uønsket hendelse, vil DSA umiddelbart varsle relevante myndigheter og befolkningen. DSA har en fast årvåkenhet under anløp til norske havner, og har døgnbemannet beredskapsvakt. For å kontrollere at det ikke forekommer utslipp av radioaktivitet mens hangarskipet er i Oslo, overvåker DSA strålingsnivåer i luft og analyserer vannprøver.

– Vi foretar målinger og analyserer vannprøver tatt av Forsvaret før, under og etter anløpet, sier Strand.

Om anløp av reaktordrevne fartøy i Norge

  • Anløp av reaktordrevne fartøy krever konsesjon (etter atomenergiloven).
  • DSA vurderer om sikkerheten er ivaretatt i Forsvarets søknad og gir innstilling til Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet gir deretter konsesjon, basert på DSAs innstilling.
  • Det er strenge krav til blant annet mottaksplaner, sikkerhetsopplegg og beredskap ved anløp av reaktordrevne fartøy.
  • Antall søknader om konsesjon for anløp av reaktordrevne fartøy til norske havner og farvann har økt de siste årene.
  • Norge har to faste anløpshavner, Haakonsvern orlogsstasjon utenfor Bergen og Grøtsund industrihavn utenfor Tromsø. 
  • Reaktordrevne fartøy kan også få konsesjon av Forsvarsdepartementet til å anløpe andre havner etter en grundig vurdering av sikkerheten fra DSA. 

Spørsmål og svar om anløpet

Hvorfor gjør reaktordrevne fartøy anløp i Norge?
Svar:
Fartøyene kommer normalt til land for å ta om bord forsyninger eller materiell og bytte besetning samt foreta mindre vedlikeholdsarbeid på fartøyet (norske myndigheter tillater ikke at det gjennomføres vedlikeholdsarbeid på reaktoren under anløp). Det kan også være behov for medisinsk assistanse eller at noen må reise hjem av personlige grunner. I tillegg kan anløp bli gjennomført i forbindelse med Forsvarets øvelser. USS «Harry S. Truman» og resten av hangarskipsgruppen har i de siste ukene trent med det norske forsvaret og andre NATO-allierte i våre nærområder.

Hvem har gitt tillatelse til at fartøyet kan komme til Oslo?  
Svar: Anløp av reaktordrevne fartøy krever konsesjon (etter atomenergiloven). DSA vurderer om sikkerheten er ivaretatt i Forsvarets søknad og gir innstilling til Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet gir deretter konsesjon, basert på DSAs innstilling. DSA stiller blant annet krav til at risikovurderinger, mottaksplaner, beredskapsplaner, sikkerhetsprosedyrer og samordning med sivile myndigheter må være på plass før DSA mener anløp er forsvarlig. 

Hva er størrelsen på reaktorene på dette fartøyet sammenlignet med f.eks. et kjernekraftverk på land? 
Svar: Hangarskipet har to trykkvannsreaktorer på 600 MWt hver. Størrelsen på reaktorene er etter internasjonal klassifisering innenfor det vi normalt omtaler som Små Modulære Reaktorer (SMR).

Hvordan kan folk være trygge på at sikkerheten er ivaretatt ved anløp?
Svar:
Forsvaret er vertskap for anløpene, og det er strenge krav til mottaksplaner, sikkerhetsopplegg og beredskap. Forsvarets personell skal ha nødvendig kompetanse og trening for å kunne håndtere de situasjonene som kan oppstå. Sivile og militære beredskapsplaner er i dette tilfellet samordnet. Det er strenge krav til fysisk sikring og adgangsbegrensning ved anløpene. De reaktordrevne fartøyene har eskorte så lenge anløpet pågår, og har jevnlig kontakt med norske myndigheter.

Bør jeg forlate Oslo for sikkerhets skyld når dette fartøyet kommer? 
Svar: Nei, det trenger du ikke gjøre. Ut fra tidligere erfaringer med anløp i Norge er det svært lav sannsynlighet for at noe alvorlig vil skje, og dersom en hendelse inntreffer, er det svært lite sannsynlig at den vil få konsekvenser for reaktoren. 

Hvilke uønskede hendelser kan skje i forbindelse med anløp av slike fartøy?
Svar
: Fartøyet kan grunnstøte eller kollidere og det kan oppstå brann og/eller eksplosjon om bord. Menneskelige handlinger, som sabotasje, kan også føre til uønskede hendelser. I tillegg kan fartøyet være et mål for terrorangrep og angrep fra andre land/aktører. 

Hvor sannsynlig er det at en alvorlig hendelse vil skje i forbindelse med anløp i Norge?
Svar:
Ut fra tidligere erfaringer med anløp, er det lav sannsynlighet for at en alvorlig hendelse vil skje. Dersom noe skulle skje, er det lite sannsynlig at det vil få konsekvenser for reaktoren/reaktorene om bord. Disse fartøyene har en rekke sikkerhetssystemer og barrierer for å sikre kontroll på reaktoren, sikre kjøling og for å kunne stenge ned reaktoren i nødstilfeller. Besetningen om bord har også kompetanse til, og ansvar for å håndtere uønskede reaktorhendelser hvis det skulle oppstå. De har også plikt til å varsle norske myndigheter om noe skjer.

Hva er det mest alvorlige som kan skje når det gjelder reaktoren om bord på slike fartøyer?
Svar:
Tap av kjøling av en reaktor og påfølgende nedsmelting av reaktorkjernen, vil være alvorlig. Det kan føre til en eksplosjonsartet brann om bord. I forbindelse med tidligere anløp, har DSA vurdert mulige konsekvenser av et slikt scenario i en rekke forskjellige værsituasjoner. Norge har en god atomberedskap og vi er godt forberedt, dersom det skulle skje en alvorlig hendelse.

Hva skjer hvis det skulle oppstå en alvorlig atomhendelse i forbindelse med anløp?
Svar:
På nasjonalt nivå har Kriseutvalget for atomberedskap i den tidlige fasen ansvar for å vurdere situasjonen, beslutte konsekvensreduserende tiltak og gi råd og informasjon til andre myndigheter, media og publikum. DSA har nært samarbeid med lokale og regionale myndigheter rundt beredskap knyttet til anløpene. Dersom det skjer en uønsket hendelse, vil befolkningen som er berørt, bli varslet av politiet eller kommunen. 

Hvordan kan vi vite at det ikke slippes ut radioaktivitet fra fartøyet når det ligger ankret opp? 
Svar: Det vil bli satt opp ekstra målestasjoner, og disse vil umiddelbart gi varsel dersom det måles endringer i nivåene av radioaktivitet i nærheten av fartøyet i forhold til normale nivåer på bakgrunnsstråling. Disse kommer i tillegg til den faste målestasjonen i Oslo, som er knyttet til det nasjonale, automatiske overvåknings- og varslingsnettverket Radnett. DSA har også et nettverk av luftfilterstasjoner for å oppdage meget små mengder radioaktivitet i luft. For å kontrollere at det ikke forekommer utslipp av radioaktivt vann blir det tatt vannprøver og gjennomført analyser før, under og etter anløpet. 

Dersom det blir utslipp av radioaktivitet når fartøyet er i Oslo, hvordan kan vi beskytte oss? 
Svar: Sannsynligheten for dette er lav. DSA har gjort vurderinger, og basert på disse kan det- i verste fall – bli aktuelt med evakuering i inntil 1 km unna fartøyet, råd om å oppholde seg innendørs inntil 2 km og råd om å begrense tiden man er ute (særlig for barn og unge) 5 km fra utslippspunktet. Det kan også bli aktuelt å anbefale jodtabletter for barn, ammende og gravide innenfor 5 – 10 km fra utslippspunktet, og for alle voksne under 40 år innenfor 2 – 3 km. Andre konsekvensreduserende tiltak for næringsmidler og ytre miljø vil også kunne bli vurdert. 

Bør barna mine ta jodtabletter for sikkerhets skyld når dette fartøyet er her? 
Svar: Nei. Jodtabletter skal bare tas når myndighetene anbefaler det og da kun i de områder hvor myndighetene anbefaler dette. Ingen skal ta jodtabletter nå for sikkerhets skyld.