I retningslinjene presenterer de nordiske strålevern- og atomsikkerhetsmyndighetene et felles syn på hvordan internasjonalt aksepterte strålevernprinsipper bør brukes under en atomhendelse – innenfor rammen av nasjonale forskrifter. Hovedfokuset er på konsekvensreduserende tiltak rettet mot generell befolkning.
Retningslinjene bygger på:
- tidligere nordiske retningslinjer og anbefalingene publisert i 2014 (Nordic Flagbook February 2014.docx (dsa.no)),
- nye EU-direktiv (EU BSS: Directive - 2013/59 - EN - EUR-Lex (europa.eu),
- nye eller oppdaterte sikkerhetsstandarder fra IAEA (f.eks. GSR-7, GSG-11), samt
- erfaringer fra nordiske land.
- Retningslinjene dekker alle typer nukleære eller radiologiske hendelser i fredstid, uavhengig av årsak. Siden en atomhendelse kan påvirke et stort geografisk område vektlegges spesielt situasjoner som påvirker mer en ett land i Norden, og tiltak som iverksettes på tvers av grenser. Der det er hensiktsmessig, refererer retningslinjene til nasjonale planer og regelverk, sier seksjonssjef Øyvind Gjølme Selnæs i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Retningslinjene er delt i tre deler, basert på faser i en atomhendelse (akuttfase og overgangsfase) i tråd med IAEA:
- Del A dekker tiltak i umiddelbar responsfase (timer til dager)
- Del B dekker tiltak i tidlig responsfase (dager til uker)
- Del C dekker tiltak i overgangsfasen (dager til et år)
- Rapporten presenterer en felles nordisk basis, men hvordan en spesifikk hendelse faktisk håndteres, kan avvike fra retningslinjene bl.a. som følge av forhold som kan variere fra land til land, sier Selnæs.
- Les de oppdaterte retningslinjene: Nordisk serie 2:2004 Protective Actions in a Nuclear or Radiological Emergency,