– Gjennom strålevernbarometeret får vi mye nyttig informasjon, som vi blant annet bruker til å styrke arbeidet vårt for å bidra til godt strålevern, sier direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Den landsomfattende befolkningsundersøkelsen har blitt gjennomført hvert tredje/fjerde år siden 2004. Mange av spørsmålene har blitt stilt i alle undersøkelsene, slik at det er mulig å sammenlikne endringer over tid.
Her kan du lese Nasjonalt strålevernbarometer 2023.
Hovedpunkter fra 2023-undersøkelsen:
Endret oppmerksomhet om strålefarer
I 2023 er det markant flere som er opptatt av helseeffekter fra atomulykker enn i 2020. Samtidig er andelen som oppgir at de tenker på helseeffekter fra stråling fra mobiltelefon mer enn halvert i måleperioden, fra 60 prosent i 2010 til 25 prosent i 2023. Et liknende mønster observeres også for mobilmaster/basestasjoner og røntgenundersøkelser. Befolkningen har fortsatt størst oppmerksomhet på helseeffekter av soling/solarium.
Vurderer flere alvorlige hendelser som mer sannsynlige
I tallene for 2023 er det en oppgang i befolkningens sannsynlighetsvurderinger for tre alvorlige hendelser. Det gjelder sannsynligheten for bruk av kjernevåpen, der andelen som svarer «stor sannsynlighet» eller «en viss sannsynlighet» øker fra 44 prosent i 2020 til 54 prosent i den siste målingen. I 2023-målingen er det også flere som mener det er sannsynlig med en kjernekraftulykke (56 prosent) og terrorisme eller sabotasje i Norge (30 prosent).
Bedre kunnskaper om beskyttelsestiltak
Målingen i 2023 tyder på vesentlig bedre kunnskaper i befolkningen om aktuelle beskyttelsestiltak mot radioaktivt nedfall og stråling sammenliknet med målingen i 2017. I 2017 svarte 65 prosent at de hadde meget dårlige eller ganske dårlige kunnskaper om temaet, mens 9 prosent svarte at de hadde ganske gode eller meget gode kunnskaper. I 2023 er andelen som svarer at de har dårlige kunnskaper nesten halvert (til 36 prosent) og andelen som svarer at de har gode kunnskaper mer enn fordoblet (21 prosent).
Høy tillit til myndighetene ved motstridende informasjon
I alle tidligere målinger er det stilt spørsmål om hvem man vil stole mest på hvis det kom motstridende og ulik informasjon om en atomulykke. I 2023 svarer 52 prosent at de vil stole mest på myndighetene, 34 prosent svarer forskningsmiljøer og 9 prosent miljøvernorganisasjoner. Over tid har det vært en kraftig vekst i andelen av befolkningen som har størst tillit til myndighetene og en tilsvarende nedgang for miljøvernorganisasjoner.