Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som kan øke risikoen for lungekreft. Norge er spesielt utsatt, blant annet på grunn av geologiske forhold og vårt kalde klima. Det er anslått at radon i boliger årlig forårsaker rundt 300 lungekreftdødsfall i Norge.
Vil redusere radoneksponeringen
Nå har Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) utviklet et nytt, nasjonalt aktsomhetskart for radon. Kartet viser hvilke områder i Norge som kan være mer utsatt for radon enn andre, presentert gjennom kategoriene «lav», «middels», «høy» og «meget høy».
Kartet gir også informasjon om hvor det er uran, som er kilden til radon. For enkelte områder er datagrunnlaget usikkert eller mangelfullt.
– Vi har som mål å redusere radoneksponeringen i befolkningen, og det nye aktsomhetskartet kan bidra til dette. Kartet gir oversikt over hvor i Norge radonproblemer er mer sannsynlig. Det kan derimot ikke brukes til å vurdere radonnivået i enkeltbygninger, derfor anbefaler vi alle boligeiere i Norge å måle radon, sier seksjonssjef Bård Olsen i DSA.
Aktsomhetskartet støtter opp om regjeringens radonstrategi (2025-2029) der hovedmålet er å redusere radoneksponeringen til befolkningen og på sikt antall lungekrefttilfeller fra radon.
Gir bedre oversikt
– Det nye aktsomhetskartet har et betydelig bedre datagrunnlag enn tidligere, blant annet basert på nye uranmålinger på bakkenivå og fra helikopter. Når mange rundt i landet måler radon i boligene sine, vil det gi informasjon som bidrar til enda mer nøyaktige data for store deler av Norge, sier seksjonsleder Marco Brönner i NGU.
NGU har som hovedoppgave å kartlegge geologi, og å tilgjengeliggjøre kart og data. Data om naturlig radioaktivitet, som radon, vil bli oppdatert regelmessig i tiden fremover, forteller Brönner.
Kommunene skal ta hensyn til radon i arealplanleggingen og ha oversikt hvor radonutsatt ulike områder er. Aktsomhetskartet gir kommunene et grunnlag for dette. I områder med høy eller meget høy aktsomhet, bør kommunen undersøke om det er behov for å følge opp radonproblematikken, i tråd med plan- og bygningsloven og folkehelseloven.
Bakgrunn
Radon er en radioaktiv gass som dannes naturlig i berggrunnen. Den kan sive inn i bygninger og innendørs kan den øke risikoen for lungekreft. Risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften, med oppholdstiden og ved røyking.
Strålevernforskriften stiller krav til radonnivået i barnehager, skoler og utleieboliger. Den som er ansvarlig for bygget eller den daglige driften og alle boligutleiere, skal sørge for at det gjennomføres en radonmåling og at det settes inn tiltak ved høye nivåer. Det er ikke krav om å måle radon i egen bolig, men DSA anbefaler alle å gjøre dette. Unntaket er leiligheter som ligger fra og med tredje etasje over bakkenivå, der målinger vanligvis ikke er nødvendig.
Uran er kilden til radon, og det er geologien under bygget som avgjør hvor mye radon som er tilgjengelig for å sive inn. Bergarter som alunskifer, granitt og granittiske gneiser inneholder ofte mer uran enn andre typer bergarter. Også egenskapene til løsmassene under bygget er viktig. Er massene luftgjennomtrengelige, er området mer radonutsatt enn om massene er lufttette.
Aktsomhetskartet er hovedsakelig basert på inneluftmålinger av radon, fly-, helikopter- og bakkemålinger av uran og kunnskap om geologiske forhold. Justeringen av kartet bygger på et utvidet og forbedret datagrunnlag, inkludert flere langtidsmålinger av radon i boliger og oppdatert informasjon om uraninnhold i berggrunnen.
Spørsmål og svar om radon
Hvorfor er dette kartet laget?
Formålet er å øke oppmerksomheten og kunnskapen om radon. Radon gir økt risiko for lungekreft, og det er et mål å redusere radoneksponeringen i befolkningen og på sikt antall lungekrefttilfeller som følge av radon. Aktsomhetskartet kan bidra til forebygging, blant annet ved at det gir kommunene et grunnlag for en første vurdering av radonfare i et område.
Hvordan kan dere vite hvilke områder som har mye radon?
Kartet er basert på tre hovedkilder: Inneluftmålinger av radon, fly-, helikopter- og bakkemålinger av uran og kunnskap om geologiske forhold.
Hva påvirker radonforekomsten i et område?
Uran er kilden til radon, og det er geologien under bygget som avgjør hvor mye radon som er tilgjengelig for å sive inn. Bergarter som alunskifer, granitt og granittiske gneiser inneholder ofte mer uran enn andre typer bergarter. Også egenskapene til løsmassene under bygget er viktig. Er massene luftgjennomtrengelige, er området mer radonutsatt enn om massene er lufttette. Under et bygg kan det også finnes tilkjørte masser. Slike masser kan bidra til høyere radonnivåer dersom de har et forhøyet innhold av uran.
Jeg bor i et område som har lite radon, ifølge aktsomhetskartet. Trenger jeg da å måle radon hjemme?
Ja. Det finnes boliger med høye radonkonsentrasjoner også i områder som er markert med lav aktsomhet i kartet. DSA anbefaler alle å måle radon i boligen sin. Unntaket er leiligheter fra og med tredje etasje og høyere, der målinger vanligvis ikke er nødvendig.
Hvordan kan det være høye radonnivåer i boligen min når området generelt har lite radon?
Det kan være flere årsaker til høye radonkonsentrasjon i enkeltboliger i områder som er markert med lav aktsomhet. Det kan skyldes lokale geologiske forhold, usikkerhet i kartet, masser under og rundt bygget som er hentet fra områder med mer uran, husholdningsvann med mye radon fra privat borebrønn, at boligen står på løsmasser som inneholder mye radon og/eller at boligen ikke er tett mot grunnen.
Naboen min har målt radon hjemme og hadde lav forekomst. Betyr det at jeg ikke trenger å måle radon hjemme?
Du bør likevel måle radon i din egen bolig. Radonkonsentrasjonen varierer mye fra bolig til bolig, og den eneste måten å finne ut om boligen din har et radonproblem på, er å måle.
Er alle boligeiere i Norge pålagt å måle radon?
Nei. DSA anbefaler generelt at alle boligeiere gjennomfører en radonmåling, men dette er en anbefaling og ikke et pålegg. Unntaket er leiligheter fra og med tredje etasje, der målinger vanligvis ikke er nødvendig. Strålevernforskriften stiller krav når det gjelder skoler, barnehager og utleieboliger. Her skal radonnivåene være så lave som praktisk mulig, noe som forutsetter måling og at tiltak settes inn ved for høye nivåer.
Jeg leier ut kjelleren til sønnen min. Trenger jeg da måle radon?
Ja. Alle som leier ut bolig har ansvar for at radonnivået i utleieboligen er så lavt som det er praktisk mulig å få til. Dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m³ skal det gjennomføres tiltak.
Hvilke krav gjelder for radon på arbeidsplasser?
Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, og dermed også for at arbeidstakerne er vernet mot radoneksponering. Arbeidsgiver må kartlegge farer og problemer i virksomheten, vurdere risikoen og ved behov utarbeide og iverksette tiltak for å redusere risikoen. DSA anbefaler generelt at det settes inn tiltak dersom det måles radonnivåer over 100 Bq/m3 og at radonkonsentrasjonen i inneluft ikke overstiger grenseverdien på 200 Bq/m3.
Hvilke krav gjelder for nybygg?
En bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak, slik at innstrømming av radon fra grunnen begrenses. Bygninger som er beregnet for varig opphold, skal ha to forebyggende tiltak: Radonsperre mot grunnen og tilrettelegging for egnet trykkreduserende tiltak i byggegrunnen. Radonkonsentrasjonen i inneluft skal ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m3. Dersom radonkonsentrasjonen i inneluften overstiger 100 Bq/m3 kan det trykkreduserende tiltaket aktiveres. Dette beskrives i byggteknisk forskrift (TEK17), som utdyper og utfyller bestemmelsene i plan- og bygningsloven.
Hvordan går jeg frem for å måle radon hjemme?
Ta kontakt med et firma som selger radonmålinger. Undersøk gjerne med flere for å sammenligne blant annet pris. Du finner et firma ved å søke på internett eller benytte opplysningstjenester. Bransjeforeningen Norsk Radonforening har en oversikt over medlemmer på sine hjemmesider, men det finnes også andre firmaer. DSA fører ingen godkjenning og anbefaler ikke et firma fremfor et annet. DSA selger heller ikke radonmålinger.
Hva skal jeg gjøre hvis jeg måler høye radonnivåer hjemme?
DSA anbefaler å innhente profesjonell hjelp til å få gjort radontiltak. Det finnes flere firmaer som har spesialisert seg på å gi råd om radonreduserende tiltak. Du finner et firma ved å søke på internett eller benytte opplysningstjenester. Bransjeforeningen Norsk Radonforening har en oversikt over medlemmer, men det finnes også andre firmaer.