Vinteren 2019/2020 var eksepsjonell. Polarvirvelen, som oppstår hver vinter over polare områder, var uvanlig sterk og kald høyt oppe i atmosfæren over Arktis. Dette la forholdene til rette for rekordstor kjemisk nedbrytning av ozonlaget, som påvirket ozonsituasjonen over hele den nordlige halvkule. Ozon virker som et filter som beskytter jordoverflaten mot skadelig UV-stråling.
Svekket ozonlag ga høy UV-stråling
Med et svekket ozonlag ble det våren 2020 registrert mer enn dobbelt så høy UV-stråling som normalt for årstiden. Dette kunne vi se på flere av UV-stasjonene i det norske UV-nettverket, som på Finse 6. april 2020, rett før polarvirvelen løste seg opp og situasjonen normaliserte seg
Med øyet kunne en også se uvanlig mange perlemorskyer denne vinteren, som er et tegn på isskyer hvor forholdene ligger til rette for kjemisk nedbrytning av ozon.
Kjemisk nedbryting av ozonlaget
Selv om internasjonale avtaler som Montrealprotokollen forhindrer framtidige utslipp av ozonødeleggende stoffer, vil stoffer som ble sluppet ut på 70-80 tallet oppholde seg i stratosfæren i mange tiår framover. Når forholdene igjen ligger til rette for en sterk polarvirvel, vil vi komme til å oppleve lignende situasjoner med omfattende kjemisk nedbrytning og påfølgende økning i UV-stråling, med påvirkning på mennesker og miljøet. Drivhuseffekten virker nedkjølende på stratosfæren og vil være en pådriver for kjemisk nedbrytning av ozonlaget.
UV-nettverket moderniseres
Etter 25 års drift av det norske UV-nettverket er vi nå, i samarbeid med NILU, i gang med å modernisere nettverket, for å sikre at nettverket er rustet for fortsatt drift i tiårene som kommer.
Rapporten State of the climate utgis av American Meteorological Society.