– Russland angriper Ukrainas atomkjernekraftverk og energiinfrastrukturen rundt dem direkte. Når vi nå trapper kraftig opp den norske støtten, reflekterer det den alvorlige situasjonen Ukraina står i – og Norges sterke vilje til å bidra til trygg energiforsyning og til at vi unngår atomulykker, sier utenriksminister Espen Barth Eide.
Les også DSA-info om norsk støtte til aktiviteter i Ukraina for økt atomsikkerhet.
Nansen-programmet styrker innsatsen i 2025
Arbeidet med å styrke atomsikkerheten i Ukraina er en integrert del av Nansen-programmet, som er regjeringens støtteprogram for Ukraina. I 2025 er det satt av 350 millioner kroner til denne innsatsen gjennom Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Dette er en vesentlig økning fra tidligere år. Opptrappingen kommer i en kritisk fase for Ukraina, hvor russiske angrep på energiinfrastrukturen fortsetter.
– Vi har over lang tid, lenge før Russlands fullskalainvasjon, hatt et tett samarbeid med Ukraina på dette feltet gjennom DSA. Det gjør oss i stand til å raskt og effektivt adressere ta tak i de mest akutte behovene, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Eivind Vad Petersson.
Den økte støtten i 2025 vil gjøre det mulig å starte opp nye prosjekter i samarbeid med Ukrainas atomsikkerhetsmyndighet og andre myndigheter og aktører. Onsdag ledet Vad Petersson en norsk delegasjon som hadde møte i Kyiv med Energidepartementet og andre ukrainske myndigheter. De gikk gjennom hva som er de akutte behovene i dagens situasjon og så på det helhetlige arbeidet som er i gang. Midlene forvaltes av DSA og skal bidra til å redusere risikoen for ulykker og hendelser som kan medføre utslipp av radioaktive stoffer, samt hindre at nukleært og annet radioaktivt materiale kommer på avveie.
Langvarig samarbeid gir rask respons
Å styrke energisikkerheten og sikkerheten ved kjernekraftverk i Ukraina er en av de viktigste stolpene i den norske støtten. Norge har samarbeidet med Ukraina om atomsikkerhet etter Tsjornobyl-ulykken i 1986. Dette ble kraftig utvidet etter Russlands annektering av Krym i 2014.
– Det at vi allerede hadde et omfattende samarbeid, gjorde det mulig for Norge raskt å øke støtten etter Russlands ulovlige angrepskrig i 2022, sier Vad Petersson.
Norge spiller en sentral rolle i det internasjonale arbeidet med atomsikkerhet i Ukraina. Dette skjer blant annet gjennom det internasjonale koordineringsorganet for atomsikkerhet i Ukraina, Information Sharing Initiative (ISI), som er etablert på norsk og ukrainsk initiativ.
– De russiske angrepene på energiforsyningen i Ukraina er alvorlige, og påvirker i høyeste grad også atomsikkerheten. Det har vært viktig for DSA å bidra operativt til sikkerheten ved kjernekraftverkene, gjennom anskaffelser av nødvendig teknisk utstyr og støtte til cybersikkerhet. Dette diskuterte vi da vi besøkte kjernekraftverket Khmelnitsky i mars. Krigshandlingene har skapt en kraftig forverring av sikkerhetssituasjonen, og den økte støtten fra Norge vil bidra til å opprettholde normal drift ved kjernekraftverkene og redusere risikoen for ulykker, sier Per Strand, direktør i DSA.
Et tydelig signal om norsk engasjement
Norsk støtte til atomsikkerhet i Ukraina omfatter også sikring av radioaktive kilder, styrking av grensekontrollen for å hindre smugling, og utvikling av regelverk som er tilpasset en krigssituasjon. Videre støtter Norge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i deres viktige arbeid i Ukraina. I 2023 ble 100 millioner kroner fra Nansen-programmet øremerket IAEAs aktiviteter, og avtalen er forlenget ut 2025.
– Den store budsjettstyrkingen til DSAs samarbeid med Ukraina viser Norges sterke og vedvarende engasjement for en sikker energiforsyning og forebygging av atomhendelser i Ukraina i en svært krevende tid, sier Vad Petersson.