Norge presenterte rapport om radioaktivt avfall og brukt brensel

Norge presenterte denne uken rapporten om hvordan Norge følger opp sine forpliktelser etter felleskonvensjonen om radioaktivt avfall og brukt brensel ved det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i Wien, og fikk gode skussmål for de initiativ som er tatt siden forrige møte. Landrapporten ble levert i 2020, men selve møtet har blitt utsatt pga. COVID-19 pandemien.

Sist oppdatert: 01. juli 2022 09:37

Deltakerlandene ble bedt spesielt om å presentere oppdateringer og endringer i arbeidet med å håndtere radioaktivt avfall og brukt brensel siden 2020, og løfte frem spesifikke utfordringer knyttet til utbruddet av COVID-19. Landene ble delt inn i grupper og kunne stille hverandre spørsmål skriftlig på forhånd og under presentasjonen i møtet. 

Opprydding etter norsk atomvirksomhet

Siden 2020 er det vedtatt at staten skal ta det fulle og hele ansvaret for opprydningen etter atomvirksomhet i Norge, dette står omtalt i St.meld.8 (2020–2021) om «Trygg nedbygging av atomanlegg og håndtering av atomavfall». Meldingen fastholder at Norge skal ta ansvar for å håndtere atomavfallet nasjonalt, og understreker prinsipper knyttet til åpenhet og medvirkning i disse prosessene. Meldingen løfter frem en rekke ulike løsninger som må utredes videre, spesielt når det gjelder kostnader og miljøkonsekvenser. 

Tre møtedeltakere
Representanter fra DSA på møtet. Utenriksdepartementet og DSA inngikk i den norske delegasjonen. Foto: DSA.

Spørsmål fra andre land

Norge mottok på forhånd totalt 60 spørsmål fra andre land og disse ble svart ut skriftlig før møtet. I tillegg kom det spørsmål etter presentasjonen. Spørsmålene knyttet seg til våre lagringsløsninger for brukt brensel, avfallshåndtering knyttet til lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall, arbeidet med opprydning etter atomvirksomhet i Norge og avfallshåndtering knyttet til naturlig forekommende radioaktive stoffer. På dette området ble Norge anerkjent som et av få land som rapporterer på dette, noe som er frivillig under konvensjonen. 

Flere spørsmål var rettet mot detaljer knyttet til overføringen av konsesjon for de norske anleggene fra IFE til Norsk nukleær dekommisjonering (NND). Spesielt opprettelsen av NND som statlig etat som vil få et hovedansvar for opprydningen etter atomvirksomhet i Norge, ble løftet frem som et godt tiltak.

Utfordringer i Norge

Av pågående og fremtidige utfordringer ble avfallshåndtering og spesielt deponiløsninger for radioaktivt avfall løftet frem, og arbeidet med opprydning etter atomvirksomhet i Norge hvor det er behov for å bygge kompetanse og planlegge for dekommisjonering av de norske anleggene. Arbeidet med strategien for radioaktivt avfall blir viktig for en rekke av disse områdene, noe som ble anerkjent av de andre landene i møtet. 

Når det gjelder utfordringer knyttet til COVID-19 mottok DSA ukentlige rapporter fra IFE som drifter de norske anleggene. Til tross for ulike restriksjoner ble det gjennomført digitale tilsyn ved anleggene og spesielle innreisebestemmelser ble gjort for at representanter for det internasjonale atomenergibyrået også kunne besøke anleggene. Norge kunne rapportere på at COVID-19 pandemien ikke påvirket sikkerheten ved de norske anleggene. 

Ukrainas presentasjon

Ukraina, i sin presentasjon, trakk frem vanskelighetene atomsikkerhetsmyndigheten og operatørene står i når det gjelder utfordringer knyttet til sikkerheten ved Ukrainske atomanlegg. Dette som, som en konsekvens av Russlands ulovlige invasjon. Ukraina mente at Russland ved sine handlinger bryter forpliktelsene etter konvensjonen. 

Norge ble part til konvensjonen i 1998. Nærmere 80 land er part til konvensjonen i dag.