Det viser tall fra Nasjonalt strålevernbarometer, en befolkningsundersøkelse bestilt av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
– Det har vært endringer over tid i befolkningens oppmerksomhet på ulike strålekilder. Nå er flere opptatt av atomulykker, mens en synkende andel er opptatt av helseeffekter fra stråling fra mobiltelefon, røntgenundersøkelser og mobilmaster, sier direktør Per Strand i DSA.
Mest oppmerksomhet på stråling fra solen
I undersøkelsen får respondentene spørsmål om det hender at de tenker over helseeffekter som følge av ulike typer stråling. Strålekildene som nevnes er radonstråling, stråling fra mobiltelefon, overdrevet soling eller solariumsbruk, stråling ved røntgenundersøkelser, stråling fra mobilmaster eller basestasjoner, lagring av radioaktivt avfall, radioaktivitet i mat og atomulykker.
I år som tidligere er det stråling fra soling/solarium som får mest oppmerksomhet. 45 prosent av befolkningen tenker «ofte» eller «av og til» på helseeffekter av dette. Nest mest oppmerksomhet får stråling fra mobiltelefon og atomulykker, med 25 prosent. Mens andelen som tenker på helseeffekter fra atomulykker har gått opp fra 15 prosent i 2020 til 25 prosent i 2023, har andelen som tenker på stråling fra mobiltelefon falt over flere år, fra 60 prosent i 2010, 35 prosent i 2017 til 25 prosent i 2023.
En synkende andel nordmenn har oppmerksomhet på stråling i forbindelse med lagring av radioaktivt avfall, til tross for diskusjonene om kjernekraft i Norge. Mens 26 prosent av var opptatt av dette i 2017 har andelen sunket til 14 prosent i 2023.
Store kjønnsforskjeller
Kvinner har gjennomgående større oppmerksomhet på helseeffekter av stråling enn menn. Aller størst er forskjellen når det gjelder stråling fra soling/solarium. 57 prosent av kvinnene i undersøkelsen er opptatt av dette, mot 34 prosent av mennene. Når det gjelder mobilstråling, har kun 19 prosent av mennene oppmerksomhet på dette, mot 33 prosent av kvinnene.
Eldre over 60 år tenker oftere på stråling fra radon, soling og røntgen og er mer opptatt av mulige helseeffekter som følge av lagring av radioaktivt avfall og atomulykker enn yngre. Når det gjelder stråling fra mobiltelefon, er det minimale forskjeller mellom aldersgrupper.