Det kommer frem i Nasjonalt strålevernbarometer, en befolkningsundersøkelse gjennomført på vegne av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
– Krigen i Ukraina har nok bidratt til å sette atomberedskap og risikoen for atomulykker høyere på agendaen. En atomhendelse ved et kjernekraftverk vil være alvorlig, men vi er godt forberedt, sier Per Strand, leder av Kriseutvalget for atomberedskap og direktør i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Flere frykter ulykker
Respondentene ble spurt om hvor sannsynlig de tror det er at fem ulike typer ulykker og hendelser vil inntreffe de neste 5-10 årene. Den hendelsen flest vurderer som sannsynlig er kjernekraftulykke i Europa/Norges nærområder. Over halvparten av de spurte, 56 prosent, vurderer at det er en «stor eller viss sannsynlighet» for dette. I 2020 var andelen 51 prosent. Deretter følger «bruk av kjernevåpen i konflikter, kriser eller krig», noe 54 prosent vurderer som sannsynlig. Dette er en markant oppgang fra 44 prosent i 2020.
37 prosent mener det er sannsynlig at det vil skje en ulykke med atomubåt i norske nærområder mens 30 prosent mener det er sannsynlig at det vil skje terrorisme eller sabotasje i Norge som leder til radioaktiv forurensning. Kun 12 prosent vurderer det som sannsynlig at det vil skje en ulykke under opprydningen ved Norges to atomanlegg.
Forskjeller mellom menn og kvinner
Kvinner vurderer samtlige hendelser som mer sannsynlige enn menn. Trusselvurderingene for kvinner ligger 10-20 prosentpoeng høyere enn for menn for de aktuelle hendelsene. Eldre vurderer kjernekraftulykker og ulykker med atomubåter som mer sannsynlige enn de yngre.