Scenarioet var en eksplosjon på et atomdrevet passasjerskip utenfor Bodø, som ødela reaktorene og skadet flere i besetningen. Konsekvensene av hendelsen ga behov for både sivile og militære, lokale, regionale og nasjonale ressurser, samt støtte fra internasjonale ressurser fra IAEA, Sverige, Danmark, Finland, Island, Portugal og Nederland for å håndtere krisen.
– Selv om sannsynligheten for en slik ulykke er lav, er det et viktig scenario å øve på fordi det kan ha store konsekvenser. Øvelsen har gitt oss verdifull erfaring i samhandling på tvers av beredskapsetater og redningsressurser i Norge, og ikke minst i å be om assistanse fra utlandet, sier direktør Per Strand i DSA. Han leder også Kriseutvalget for atomberedskap, som er en tverrsektoriell sivil-militær beredskapsorganisasjon med statsforvalteren som det regionale ledd mot kommunene, og som har ansvar for å håndtere atomhendelser.
Observatører fra 31 land
I tillegg til nasjonale og internasjonale rednings- og beredskapsressurser, deltok eksperter fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og EUs Civil Protection Mechanism. Observatører fra 31 land var også på plass under feltøvelsen, som ble gjennomført i Bodø 10.-11. mai.
Øvelsen Arctic REIHN består av flere deløvelser, og feltøvelsen i Bodø handlet om å håndtere redning til sjøs, evakuering, personskader og radioaktiv forurensning, samt å måle og kartlegge spredning av radioaktivitet i miljøet. Systemene for internasjonal varsling har blitt testet, og Norge har bedt om hjelp gjennom EUs krisehåndteringssenter, Emergency Response Coordination Centre (ERCC) og IAEA.
Konsekvenser over landegrensene
Konsekvensene av en hendelse som det ble øvd på i Arctic REIHN, vil påvirke mennesker, miljø, jordbruk, sjømatindustrien og andre samfunnsinteresser i Norge, men også over landegrensene.
– Det vil kreve hurtig respons og samhandling med våre naboland for å måle og kartlegge det radioaktive nedfallet raskest mulig, sier Strand.
Måleteam fra IAEA, Sverige, Danmark, Finland, Island og Portugal deltok i målinger av radioaktivitet under øvelsen, i tillegg til norske måleteam, både som bil-team og med fly og helikopter fra Kystverket, NGU, Forsvaret og Sivilforsvaret.
– Tilbakemeldingen fra deltakerne er at dette har vært en meget god øvelse, hvor mange har fått testet seg i et komplekst internasjonalt øvingsmiljø og i at den beredskapen de har for samarbeid over landegrensene faktisk fungerer. Det har vært få øvelser internasjonalt på et slikt maritimt scenario med håndtering av et fartøy som forurensningskilde, så det har gjort øvelsen ekstra nyttig. Nå skal vi ta med oss læringspunktene fra øvelsen og gjøre beredskapen enda bedre, både nasjonalt og i samarbeidet med andre land og internasjonale organisasjoner, sier Strand.
