Det viser en ny studie gjennomført av NINA (Norsk institutt for naturforskning). Prosjektet støttes av program for overvåkning av radioaktiv forurensning i norske landområder og ferskvannssystemer, som finansieres av Klima- og miljødepartementet og koordineres av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Her kan du lese mer om studien.
– Selv om det har gått snart 40 år siden Tsjornobyl-ulykken, finnes det fortsatt radioaktivt cesium i norsk natur i de områdene som ble mest forurenset. Det radioaktive stoffet cesium-137 tas fortsatt opp av ferskvannsfisk via næringskjeden. Dette viser viktigheten av å overvåke utviklingen i naturen over tid, sier seniorrådgiver Runhild Gjelsvik i DSA.
Flere steder i Norge fikk relativt mye radioaktivt nedfall som følge av kjernekraftulykken i Tsjornobyl i Ukraina i 1986, deriblant Høysjøen i Verdal kommune. Nedfallet bestod av en rekke radioaktive stoffer, som jod-131, cesium-134 og cesium-137.
Jod-131 har en kort halveringstid, og forsvant fra naturen etter om lag en uke, mens cesium-134 var til stede i flere år etter ulykken før det forsvant. Cesium-137 har derimot en halveringstid på om lag 30 år, noe som betyr at litt under halvparten av stoffet fortsatt er til stede i norsk natur.
Etter at det radioaktive stoffet havnet i Høysjøen, ble det tatt opp av fiskens byttedyr og overført til ørret og røye. Nivåene av radioaktivt cesium i fisk var på sitt høyeste i 1986, men sank raskt frem mot 1990. Etter 1990 har det vært en langsom nedgang i radioaktivitetsnivåer.
– Studiene viser at det tar lang tid før radioaktivt cesium forsvinner fra økosystemet vårt. De første årene etter ulykken var det en rask nedgang i radioaktivitetsnivåene i fisk, mens det etter 1990 har gått saktere. Fortsatt er det 3-4 ganger høyere nivåer enn det var før ulykken, sier Gjelsvik.