Videre er det utviklet et nasjonalt aktsomhetskart for radon, og det er laget veiledninger om radon på arbeidsplasser og om hvordan kommunene kan ta hensyn til radon i arealplanlegging.
Radon i inneluft gir en økt risiko for lungekreft. I Norge er det beregnet at radon medvirker til rundt 370 lungekrefttilfeller årlig. Med mål om å redusere radoneksponeringen i Norge, fastsatte regjeringen i 2009 en nasjonal radonstrategi. DSA fikk ansvar for å samordne strategien og opprette en tverrsektoriell koordineringsgruppe bestående av myndigheter med virkemidler på radonområdet.
Koordineringsgruppen har nå evaluert arbeidet. Evalueringen viser at selv om mye er oppnådd, gjenstår det fortsatt arbeid for å redusere radonnivåene i alle typer bygninger og lokaler.
DSA har på bakgrunn av evalueringen fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å foreslå en ny og oppdatert radonstrategi. Utviklingen av denne skal skje i samarbeid med den allerede etablerte koordineringsgruppen. Ny innsats skal spesielt målrettes, med informasjon og nye insentiver, for å stimulere til at flere måler og reduserer høye radonnivåer i egen bolig. I tillegg skal mennesker som bor i særlig utsatte områder, med uforsvarlig høye radonnivåer, gis spesiell oppmerksomhet i en ny radonstrategi.
Koordineringsgruppen for nasjonal radonstrategi
Koordineringsgruppen består av representanter fra:
- Arbeidstilsynet
- Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)
- Folkehelseinstituttet (FHI)
- Hamar kommune
- Helsedirektoratet
- Husbanken
- Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD, planavdelingen)
- Norges geologiske undersøkelse (NGU)
- Oslo kommune
- Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
- Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) (leder og sekretariat)