Strand og Barth Eide fikk en demonstrasjon av nytten av den norske støtten til kjernekraftverket gjennom en tiårs-periode. Det ble understreket at støtten fra Norge var viktig for å ivareta sikkerheten i en krigssituasjon med mangel på viktige reservedeler. Støtten til kjernekraftverket bidrar også til å sikre strømproduksjonen.
Ukrainas viseenergiminister, direktøren for Rivne kjernekraftverk og representanter fra det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) var blant deltakerne på møtet. Hovedtemaet var atomsikkerheten i Ukraina, som nå er i en kritisk fase på grunn av russiske angrep på energi-infrastrukturen. Angrep på den ukrainske energiforsyningen har ført til ustabilt strømnett og bortfall av ekstern strømforsyning, som igjen truer atomsikkerheten ved kjernekraftverkene.
– Russlands angrep mot strømnettet er en direkte trussel mot atomsikkerheten i Europa. Ustabilitet i strømnettet fører til at kjernekraftverkene som strømprodusenter blir stadig viktigere. Samtidig blir de mer sårbare, fordi de er avhengige av stabil, ekstern strøm. Vi er svært bekymret for at Ukraina kan komme i en situasjon der behovet for strøm og press på videre drift av de operative kjernekraftverkene går på bekostning av atomsikkerheten. For å unngå en slik situasjon, prioriterer vi samarbeidet med ukrainerne om atomsikkerhet meget høyt, sier direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Langvarig samarbeid
Norske myndigheter har med midler fra atomhandlingsplanen og Nansen-programmet samarbeidet med Rivne kjernekraftverk siden 2014. Norge har levert flere typer teknisk utstyr, deriblant utstyr som gjør det mulig å raskt oppdage uregelmessigheter ved kjernekraftverket og utstyr som gjør det mulig å starte opp igjen raskt, dersom det blir tvunget til å stenge ned. I november 2022 ble alle de operative kjernekraftverkene i Ukraina automatisk stengt ned som følge av ustabilt strømnett etter russiske angrep. Da var det norske utstyret avgjørende for at Rivne kunne starte opp reaktoren igjen etter kort tid.
Det ble nylig signert tre nye samarbeidsprosjekter med Rivne kjernekraftverk som skal styrke atomsikkerheten ved anlegget gjennom levering av teknisk utstyr og opplæring av personell. DSA forvalter midlene med årlige bevilgninger fra Utenriksdepartementet. Institutt for energiteknikkk (IFE) er den viktigste aktøren som gjennomfører prosjektene på kraftverket.
I en årrekke har DSA også samarbeidet med og støttet den ukrainske atomsikkerhets-myndigheten (SNRIU). SNRIU har en viktig rolle i å påse atomsikkerheten ved kjernekraftverkene i Ukraina, men står nå i en krevende situasjon. På grunn av krigen har de færre ansatte enn normalt, og det er utfordrende å følge opp med tilsyn og kontroller. Kjernekraftverkene må vedlikeholdes og kontrolleres selv om det er krig.
– Vi er dypt imponert over operatørene ved de ukrainske kjernekraftverkene i Ukraina og av vår søsterorganisasjon, den ukrainske atomsikkerhetsmyndigheten. De gjør en svært god jobb under særdeles krevende forhold, sier Strand.
Høyt prioritet
Norge har siden 2014, og spesielt siden 2022, bidratt til å styrke atomsikkerheten i Ukraina.
I 2023 ble Nansen-programmet etablert, som retter seg mot behov som har oppstått som en direkte følge av krigshandlingene. Atomsikkerhet er en integrert del av Nansen-programmet. Gjennom programmet bidrar Norge til å styrke atomsikkerheten og strømforsyningen i Ukraina, og dette er nå en topprioritert oppgave fra norsk side.
I 2023-24 ble det gjennom Nansen-programmet bevilget 250 millioner kroner til DSA for atomsikkerhetstiltak i Ukraina, og 100 millioner kroner til IAEA for deres arbeid og tilstedeværelse på nukleære anlegg i Ukraina.