Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) planlegger et samarbeid med Oslo Universitetssykehus (OUS) og Helse Sør-Øst RHFs prosjektorganisasjon om et pilotprosjekt. Prosjektet skal kartlegge effekten av fordrøyningstank som utslippsreduserende tiltak i helsesektoren. Resultater fra prosjektet vil gi kunnskap som kan bidra til å etablere best mulig praksis og sikre erfaringsutbytte.
– All forurensning er i utgangspunktet uønsket og skal stanses ved kilden, og det marine miljøet i Oslofjorden er tungt belastet av ulike typer negative miljøpåvirkninger. Utslippsreduserende tiltak ved Radiumhospitalet vil være et viktig bidrag for å redusere risikoen for negativ miljøpåvirkning fra utslipp av radioaktive stoffer til Oslofjorden, sier seniorrådgiver Nina Bratteteig i DSA.
Oppsamling av avløpsvann
Det nye klinikkbygget på Radiumhospitalet skal ha tre isolasjonsrom for pasienter som har fått behandling for skjoldbruskkjertelkreft med det radioaktive stoffet jod-131. Når pasientene har gjennomgått behandling isoleres de som regel i en periode, for å unngå at andre blir utsatt for unødvendig stråling. Når stoffet skilles ut av pasienten vil noe radioaktivitet slippes ut via avløpssystemet.
Utslippene overskrider grenseverdier i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall, og defineres som radioaktiv forurensning. Et fordrøyningstank-system skal samle opp og lagre avløpsvannet i en periode før utslipp til avløp, og mengden av radioaktivt jod vil kunne reduseres betraktelig. Radiumhospitalet er den største kilden til utslipp av jod -131 i Norge, og slipper ut ca. 25% av jod-131 nasjonalt.
OUS har gjort vurderinger av sine radioaktive utslipp både for dagens situasjon og for fremtidig utvikling, og prosjektorganisasjonen har vurdert eksponering av blant annet renseanleggsarbeidere og marint miljø i Oslofjorden. Vurderingene gir ikke grunn til bekymring, men all forurensning er uansett uønsket.
Når nytt sykehusbygg skal bygges er dette en sjelden mulighet til å innføre utslippsreduserende tiltak ved Radiumhospitalet. En innføring av tiltaket er basert på en føre-var tilnærming og prinsippet om at forurensning skal stanses ved kilden. En innføring av løsningen vil gi økt robusthet for sykehusets fremtidige drift, og redusere eksponering av arbeidere i avløpssystem og marint miljø i Oslofjorden.
Behov for mer kunnskap
Radioaktive legemidler er viktige verktøy for diagnostikk og behandling av blant annet kreft, og bruken er stadig økende. Selv om bruken kan føre til radioaktivt utslipp som krever utslippstillatelse fra DSA, er de fleste stoffene som slippes ut relativt kortlivet. Det innebærer at stoffene forsvinner innen en begrenset tidsperiode.
DSA ser behov for erfaring knyttet til løsning med fordrøyningstanker, ikke minst for å påse at eksponering av ansatte som skal drifte systemet ikke er uforholdsmessig eller forbundet med helsefare, og slik at virksomheten er godt forberedt dersom en uønsket hendelse med lekkasje eller liknende skulle oppstå.
– Samtidig trenger vi mer kunnskap om eksponeringssituasjonen i avløpssystemet og radioaktive stoffers oppførsel i Oslofjorden, og vi vil derfor gjennomføre en miljøkartlegging i løpet av de neste årene. Oslofjorden er både tungt belastet av ulike typer påvirkning og har lav utskiftningsrate. Kartleggingen vil gi økt kunnskapsgrunnlag om radioaktiv forurensning fra helsesektoren og forurensningssituasjonen i Oslofjorden, sier Nina Bratteteig i DSA.