Lepse var et lasteskip som ble benyttet til å lagre brukt atombrensel fra den russiske isbryterflåten. I 2018 startet det konkrete arbeidet med å ta ut det brukte atombrenselet fra lasteskipet. Nå har man startet arbeidet med å transportere atombrenselet til behandling og lagring i Syd-Ural.
Stort miljøproblem
Skipet lå i mange år til havn ved Rosatomflot sitt anlegg ved Murmansk og Lepse ble ansett som et stort potensielt miljøproblem. Lepse har vært et symbol på den nukleære arvens utfordringer i Nordvest Russland. I 2012 ble skipet tauet fra Murmansk til skipsverftet Nerpa på Kola-halvøya, hvor det året etter ble satt i tørrdokk.
Milepæl i atomsikkerhetsarbeidet
Den første transporten av brukt atombrensel fra Lepse er en milepæl i det internasjonale samarbeidet for atomsikkerhet i Russland. Det har vært en utfordrende innsats å sikre det brukte atombrenselet og klargjøre det for transport. Det brukte brenselet fraktes med spesialskip til Atomflot ved Murmansk og derfra videre med spesialjernbanevogner til avfalls- og gjenvinningsanlegget Majak i Syd-Ural.
Langsiktig plan
Arbeidet er en del av en langsiktig plan for håndtering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall som er lagret under svært kritikkverdige forhold. Risikoen for ulykker og utslipp fra dette avfallet er dermed sterkt redusert. Norge har gjennom mer enn to tiår, med midler fra regjeringens atomhandlingsplan, samarbeidet med Russland og andre internasjonale aktører for å bedre forholdene i Nordvest-Russland. Mye av det brukte atombrenselet i Nordvest-Russland stammer fra den kalde krigens dager på 1950- og 60-tallet.
Finansiering
Arbeidet med Lepse er i stor grad finansiert fra fondet i EUs Nordlige Dimensjon, administrert av European Bank for Reconstruction and Development (EBRD). Norge har bidratt med om lag 27 mill NOK gjennom den nordiske investeringsbanken NEFCO, og hvor midlene senere ble overført til EBRD fondet. Direktorat for Strålevern og atomsikkerhet (DSA) har hatt en nær dialog med russiske tilsynsmyndigheter for å bidra til en sikker håndtering og for å redusere risikoen for ulykker under arbeidet.