I Norge ble Nord-Trøndelag, sørlige deler av Nordland og fjellstrøkene i Sør-Norge hardt rammet, ettersom det regnet i disse områdene da luftmassene fra Tsjernobyl passerte over Norge. For flere utmarksnæringer i disse områdene ble konsekvensene store og langvarige, både for storfe-, geit- og saueproduksjon og for reindrift. Flere måtte bruke tiltak i flere tiår for å få lov til å omsette produktene sine. Mange reindriftsutøvere gjorde i tillegg omfattende tiltak for å begrense inntaket av radioaktivitet. Det ble også målt høye nivåer i sopp og ferskvannsfisk. Fremdeles blir det gjennomført overvåking og ulike tiltak som følge av nedfallet etter Tsjernobyl-ulykken.
Fortsatt radioaktivitet fra Tsjernobyl i naturen
Nedfallet bestod av mange forskjellige radioaktive stoffer, og flere av dem er for lengst borte på grunn av kort halveringstid. Cesium-137 har en halveringstid på 30 år, og finnes fortsatt i naturen. Fremdeles kan det måles høye konsentrasjoner av cesium-137 iblant annet sopp, vilt og andre dyr som beiter i utmark i de forurensete områdene.
Risikoen for helseskader
Risikoen for helseskader i Norge som følge av Tsjernobyl-ulykken er svært lav. For personer som spiser store mengder mat med høye konsentrasjoner av radioaktivt cesium, særlig reindriftsutøverne i Midt-Norge, har nedfallet ført til en matematisk estimert økning i kreftrisiko på 0,2 %. Dette er så lite at det ikke vil kunne påvises i kreftstatistikk. En fersk studie av personer i Tsjernobyl som ble utsatt for betydelig høyere stråledoser enn i Norge, bekrefter at risikoen for arvelige helseskader er ubetydelig. I tillegg til økningen i stråledoser medførte også nedfallet og konsekvensene betydelige praktiske og kulturelle utfordringer for gårdbrukere og reindriftsutøvere som også kan ha helsekonsekvenser.
Hva vi lærte etter ulykken
Norge var ikke forberedt på store kjernekraftulykker som Tsjernobyl. Det manglet utstyr, rutiner og kunnskap for å håndtere en så omfattende ulykke, og det tok litt tid å få oversikt over situasjonen.
Siden Tsjernobyl-ulykken er atomberedskapen i Norge betydelig styrket. I etterkant av ulykken besluttet myndighetene å etablere en permanent beredskap for atomhendelser, og organiseringen av denne har blitt videreutviklet basert på erfaringer fra atomhendelser og vurderinger som har blitt gjort i beredskapsarbeidet.
DSA overvåker hele tiden radioaktivitet i luften og omgivelsene for å kunne oppdage og vurdere situasjonen ved eventuelle nye hendelser med radioaktiv forurensning.
Mer informasjon
- Atomberedskap
- Miljøstatus: Radioaktivitet på land og i ferskvann
- Miljøstatus: Tsjernobyl-ulykken og Norge