35 år siden Tsjernobyl-ulykken

26. april 1986 eksploderte en av reaktorene i kjernekraftanlegget i Tsjernobyl i dagens Ukraina. Enorme mengder radioaktivt materiale ble sluppet ut, og vinden førte deler av utslippet til Vest-Europa. Norge var blant de landene som fikk mest nedfall.

Sist oppdatert: 23. april 2021 14:38

I Norge ble Nord-Trøndelag, sørlige deler av Nordland og fjellstrøkene i Sør-Norge hardt rammet, ettersom det regnet i disse områdene da luftmassene fra Tsjernobyl passerte over Norge. For flere utmarksnæringer i disse områdene ble konsekvensene store og langvarige, både for storfe-, geit- og saueproduksjon og for reindrift. Flere måtte bruke tiltak i flere tiår for å få lov til å omsette produktene sine. Mange reindriftsutøvere gjorde i tillegg omfattende tiltak for å begrense inntaket av radioaktivitet. Det ble også målt høye nivåer i sopp og ferskvannsfisk. Fremdeles blir det gjennomført overvåking og ulike tiltak som følge av nedfallet etter Tsjernobyl-ulykken.

tsjernobyl.jpg
Bildet er mest sannsynlig fra juli 1986 med prøver av nedfallet som Strålevernet skulle analysere. Foto: DSA.

Fortsatt radioaktivitet fra Tsjernobyl i naturen

Nedfallet bestod av mange forskjellige radioaktive stoffer, og flere av dem er for lengst borte på grunn av kort halveringstid. Cesium-137 har en halveringstid på 30 år, og finnes fortsatt i naturen. Fremdeles kan det måles høye konsentrasjoner av cesium-137 iblant annet sopp, vilt og andre dyr som beiter i utmark i de forurensete områdene. 

Maaling av sau på beite.jpg
Måling av radioaktivitet i sau på beite noen år etter Tsjernobyl-ulykken. Foto: DSA.

Risikoen for helseskader

Risikoen for helseskader i Norge som følge av Tsjernobyl-ulykken er svært lav. For personer som spiser store mengder mat med høye konsentrasjoner av radioaktivt cesium, særlig reindriftsutøverne i Midt-Norge, har nedfallet ført til en matematisk estimert økning i kreftrisiko på 0,2 %. Dette er så lite at det ikke vil kunne påvises i kreftstatistikk. En fersk studie av personer i Tsjernobyl som ble utsatt for betydelig høyere stråledoser enn i Norge, bekrefter at risikoen for arvelige helseskader er ubetydelig. I tillegg til økningen i stråledoser medførte også nedfallet og konsekvensene betydelige praktiske og kulturelle utfordringer for gårdbrukere og reindriftsutøvere som også kan ha helsekonsekvenser. 

IMG_3453.JPG
Tsjernobyl kjernekraftverk i dag. Den ødelagte reaktoren har en stålkonstruksjon over seg for å blant annet å hindre stråling og for at reaktoren kan demonteres på sikt. Foto: C. Birke, DSA

Hva vi lærte etter ulykken

Norge var ikke forberedt på store kjernekraftulykker som Tsjernobyl. Det manglet utstyr, rutiner og kunnskap for å håndtere en så omfattende ulykke, og det tok litt tid å få oversikt over situasjonen.

Siden Tsjernobyl-ulykken er atomberedskapen i Norge betydelig styrket. I etterkant av ulykken besluttet myndighetene å etablere en permanent beredskap for atomhendelser, og organiseringen av denne har blitt videreutviklet basert på erfaringer fra atomhendelser og vurderinger som har blitt gjort i beredskapsarbeidet.

DSA overvåker hele tiden radioaktivitet i luften og omgivelsene for å kunne oppdage og vurdere situasjonen ved eventuelle nye hendelser med radioaktiv forurensning.

Mer informasjon