Gå rett til innhold

250 millioner til atomsikkerhet i Ukraina

Norge øker støtten til atomsikkerhet i Ukraina med 250 millioner kroner i 2023. Russlands folkerettsstridige krigføring har satt atomsikkerheten i Ukraina under sterkt press. En atomulykke i Ukraina vil kunne få konsekvenser også utenfor landets egne grenser.

Sist oppdatert: 19. juni 2023 20:14

IAEAs leder Rafael Grossi sammen med utenriksminister Anniken Huitfeldt og direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Norge vil støtte arbeidet til Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) med 100 millioner kroner. Dette sikrer at byråets eksperter fortsatt kan være til stede i Ukraina. I dag er IAEA til stede ved anlegget i Tsjernobyl, kjernekraftverket Zaporizjzja, som er okkupert av Russland, og de tre øvrige operative kjernekraftverkene i landet.

- IAEAs eksperter gir det internasjonale samfunnet uavhengige og troverdige vurderinger om tilstanden ved atomanleggene. Det er viktig for oss å ha tilgang til slik uavhengig informasjon. Dessuten bidrar de også med teknisk støtte og assistanse for å forhindre en atomulykke, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Samtidig utvider Norge nå atomsikkerhetssamarbeidet med Ukraina med 150 millioner kroner. Disse midlene skal forvaltes av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Støtten skal sette ukrainske myndigheter i stand til å redusere risikoen for ulykker og hendelser som medfører utslipp av radioaktive stoffer, og redusere risikoen for at radioaktivt materiale kommer på avveier.

- Vi vil bidra til at ukrainske myndigheter kan gjenoppta trygg og sikker drift av anlegg og områder som er direkte berørt av krigshandlinger. Gjenoppbygging av infrastruktur og kontroll i Tsjernobyl vil stå sentralt. Slik bidrar Norge til at sikkerheten økes, sier Huitfeldt.

Norge var et av landene som var først ute med å levere utstyr til Ukraina for økt atomsikkerhet etter fullskalainvasjonen i februar 2022. Det ble blant annet levert utstyr til grensekontrollmyndigheten og til Rivne kjernekraftverk allerede i mars måneden etter.

-Vi har utviklet et nært samarbeid med ulike ukrainske myndigheter og aktører om økt atomsikkerhet i en årrekke. Gjennom konkrete prosjekter har det bilaterale samarbeidet bidratt til økt atomsikkerhet i landet, sier Per Strand, direktør i DSA.  

- Andre internasjonale aktører drar nytte av Norges erfaringer og etablerte nettverk for å bistå Ukraina i dagens situasjon. Gjennom Nansen-programmet bygger vi videre på dette fundamentet og øker vår innsats, til det beste for Ukraina og for Europa, sier utenriksminister Huitfeldt.

Målsettingene for arbeidet med atomsikkerhet i Ukraina er:

  • Redusere risiko for ulykker og hendelser som medfører utslipp av radioaktive stoffer
  • Redusere risiko for at nukleært og annet radioaktivt materiale kommer på avveier
  • Bidra til å gjenoppta kontroll med anlegg og områder direkte berørt av krigshandlinger
  • Bidra til å rehabilitere anlegg og områder der det er mulig, og når krigen en gang er over
  • Informere befolkning, myndigheter og media om atomsikkerhet og mulig forurensning i Ukraina

Vårt arbeid i Ukraina skal fra 2023 også ha følgende målsettinger:

  • Styrke Norges rolle som global støttespiller for Ukrainas fredsplan

Bidra til gjennomføring av regjeringens ambisjoner for Nansen-programmet.