KORT FORTALT
I nukleærmedisin får pasienten radioaktivt stoff (radiofarmaka) tilført kroppen, slik at pasienten selv blir den radioaktive strålekilden, til forskjell fra røntgen, hvor strålene sendes gjennom kroppen fra en strålekilde utenfor pasienten.
Ved de fleste nukleærmedisinske undersøkelser vil det aller meste av radioaktiviteten forsvinne fra kroppen i løpet av det første døgnet eller de første dagene.
Nukleærmedisin kan brukes til både undersøkelser og behandlinger.
Nukleærmedisinsk undersøkelse
De fleste nukleærmedisinske undersøkelsene gjennomføres med bruk av et gammakamera. Strålingen fra det radioaktive stoffet som er tilført pasienten fanges opp av gammakameraet som så fremstiller et bilde av det organet som ønskes undersøkt. Man kan ta planare, todimensjonale bilder, eller man kan rotere kameraet rundt pasienten og på den måten lage tredimensjonale bilder (SPECT).
Positronemisjonstomografi (PET) er en nukleærmedisinsk avbildningsteknikk som kan brukes blant annet for å vise aktiviteten (energiomsetningen og celledelingen) i celler og vev. Den brukes bl.a. i utredning og oppfølging av ulike krefttyper, ved epilepsi og noen former for demens.
En PET- eller SPECT-undersøkelse gjennomføres ofte i kombinasjon med CT- eller MR. Dette gir mer medisinsk informasjon og har vist stor klinisk betydning.
Nukleærmedisinsk behandling
Ved nukleærmedisinsk behandling tilføres kroppen oppløselige radioaktive stoffer (radiofarmaka) ved injeksjon (intravenøst) eller svelging (oralt). Radiofarmaka som brukes ved behandling sender ut ioniserende stråling som har kort rekkevidde inne i kroppen. Dermed reduseres uønskede sideeffekter og stråleskader på organer eller nærliggende strukturer. For høyt stoffskifte og kreft er de vanligste årsakene til nukleærmedisinsk behandling.
De fleste nukleærmedisinske behandlingene kan gjennomføres uten at pasienten legges inn på sykehus, siden det er få bivirkninger fra behandlingen, og stråleeksponeringen til andre personer kan holdes innenfor trygge grenser. Noen behandlingsformer krever at pasienten blir innlagt på et skjermet rom (isolat) et par døgn, enten pga. selve prosedyren eller for å beskytte andre personer mot strålingen fra pasienten mens pasienten er mest radioaktiv (f.eks. ved behandling av kreft i skjoldbruskkjertelen med radioaktivt jod (I-131)).
Stråledoser i nukleærmedisin
Ved nukleærmedisinske undersøkelser vil oftest stråledosen til pasient være noenlunde like stor som fra en tilsvarende vanlig røntgenundersøkelse eller litt mindre enn stråledosen en får gjennom et år fra den naturlige bakgrunnsstrålingen.
Strålerisiko
Nukleærmedisinske undersøkelser innebærer liten helserisiko. Radiofarmaka som brukes ved nukleærmedisinsk behandling sender ut stråling som har kort rekkevidde inne i kroppen. Ved de fleste nukleærmedisinske undersøkelser forsvinner det aller meste av strålingen fra kroppen i løpet av det første døgnet eller de første dagene, og pasientene vil få informasjon fra sykehuset om de må ta spesielle forholdsregler etter undersøkelsen.
Nukleærmedisin og gravide
Nukleærmedisinsk undersøkelse på gravide kan gjennomføres dersom legen mener det er sterke indikasjoner for det, og det ikke finnes alternative undersøkelser som ikke involverer bruk av ioniserende stråling.
Nukleærmedisin og ammende
Ved de fleste undersøkelser må amming stoppe noen timer. Det er fordi radioaktiviteten i pasienten kan gå over i morsmelken. Det er mulig å pumpe ut melken før undersøkelsen og eventuelt fryse den ned til senere bruk, når radioaktiviteten har blitt borte. Ved noen undersøkelser må amming avsluttes helt.
Stråledoser til helsepersonell
Stråledoser til helsepersonell som jobber med nukleærmedisinsk undersøkelse og behandling er vanligvis lave. Virksomhetene er ansvarlig for å legge til rette arbeidet slik at ikke ansatte får stråledoser som oversiger dosegrensene som er satt i strålevernregelverket.
DSAs rolle i forvaltningen på nukleærmedisinområdet
- Tar imot og behandler søknader om godkjenning.
- Utsteder godkjenning for nukleærmedisinsk strålebruk dersom kravene for godkjenning er vurdert oppfylt.
- Fører tilsyn med virksomhetene som driver med nukleærmedisin
- Gir råd og veiledning til publikum og fagpersonell om stråledoser og strålevern i forbindelse med nukleærmedisin
- Gir råd og veiledning om krav til laboratorium (isotoplaboratorium) når det bygges nye eller ved ombygging av laboratorier
- Gir undervisning om strålevernregelverket og strålevern til personale (til f.eks. leger, radiografer, bioingeniører) og andre som skal arbeide med nukleærmedisin