Nukleærmedisin

Nukleærmedisin kan brukes til å diagnostiere eller behandle sykdommer. Det innebærer at pasienten får tilført (administrert) radioaktive sporstoffer (radiofarmaka) som samler seg forskjellige steder i kroppen og gir bildesignaler eller terapeutiske effekter. Type radiofarmaka velges ut fra hvilken sykdom som skal undersøkes eller behandles, der radiofarmaka til behandling typisk har høyere stråledose enn til diagnostikk. Undersøkelser kombineres ofte med CT for mer detaljert informasjon.

Strålevern for pasienter og pårørende

Ved nukleærmedisinske undersøkelser er stråledosen fra radiofarmaka lav, og ofte på nivå med røntgenundersøkelser eller lavere enn årlig bakgrunnsstråling. Den totale dosen blir høyere når CT er en del av undersøkelsen, som den ofte er. Ved behandling vil stråledosen være betraktelig større, men dosene er tilpasset slik at de gir ønsket effekt og minst mulig bivirkninger.

Etter behandling vil pasienter typisk få råd om å unngå nærkontakt med pårørende, men for undersøkelser vil stråledosen ofte være lav nok til at slike forholdsregler bare er aktuelt under selve undersøkelsen og ikke etter. Sykehuset gir spesifikke instruksjoner basert på type radiofarmaka og dosering.

Nukleærmedisinsk undersøkelser og behandlinger på gravide kan gjennomføres dersom legen mener det er sterke indikasjoner for at dette er nødvendig. Ved de fleste prosedyrer må amming stoppe fra noen timer til noen dager etter at radiofarmaka er administrert. Det er fordi radioaktiviteten i pasienten kan gå over inn i morsmelken. Det er mulig å pumpe ut melken og fryse den ned til senere bruk, når radioaktiviteten inni morsmelken har dødt ut.

Strålevern for helsepersonell og allmenheten

Stråledoser til helsepersonell som jobber med nukleærmedisin er vanligvis lave. Virksomheten har ansvar for å sikre at arbeidsmiljøet er tilrettelagt for å beskytte ansatte mot stråling, og at dosegrensene satt i regelverket ikke overskrides. Dette kan inkludere bruk av bly og betong i bygningen og overvåking av stråledoser med dosemonitorer.

Gravide arbeidstakere som er eksponert for stråling fra nukleærmedisinske prosedyrer eller pasienter som har gjennomgått nukleærmedisinsk prosedyre, bør ta ytterligere hensyn. Virksomheten har ansvar for å vurdere eksponeringen og iverksette nødvendige tiltak for å beskytte fosteret. Dette kan være å tilby alternative arbeidsoppgaver. Ammende arbeidstakere som jobber i isotoplaboratorium eller med åpne radioaktive kilder bør ta ekstra hensyn.

DSA sin rolle på nukleærmedisinområdet

• Tar imot og behandler søknader: Virksomheter som ønsker å bruke radioaktive legemidler på mennesker eller dyr, må søke om godkjenning fra DSA. Prosessen å søke om godkjenning innebærer at virksomheten må dokumentere at de har nødvendig kompetanse, prosedyrer og lokaler for å kunne drive med nukleærmedisin på en forsvarlig måte i tråd med regelverket.
• Fører tilsyn: DSA fører tilsyn med virksomheter som driver med nukleærmedisin og kontrollerer at de følger regelverket.
• Gir råd og veiledning: DSA kan bistå fagpersonell og publikum med råd om strålevern i nukleærmedisin ved behov. Vi kan også gi veiledning om krav til lokaler for bruk av radioaktive legemidler ved nybygg eller ombygging.
• Gir undervisning: DSA holder foredrag om strålevernregelverket og strålevern på kurs og seminarer.
• Jobber internasjonalt: DSA deltar i internasjonalt samarbeid med andre strålevernmyndigheter og fagmiljøer for å harmonisere regelverk, retningslinjer og praksis, samt utvikle felles standarder og beste praksis.

DSA har utarbeidet en veileder om strålevern i nukleærmedisin. Den utdyper og gir eksempler på hvordan krav i strålevernforskriften kan etterleves for nukleærmedisinsk virksomhet.