RadoNorm-prosjektet

Det er 56 partnere fra 22 europeiske land som deltar i RadoNorm-prosjektet, og fra Norge deltar DSA, NMBU og FHI. Prosjektet skal gi ny kunnskap om radon og materiale med forhøyet innhold av naturlig forekommende radioaktive stoffer, Naturally Occuring Radioactive Materials, NORM. Resultater fra RadoNorm skal bidra til en forbedret forvaltning og håndtering av radon og NORM i samsvar med de nyeste regelverkskrav i Europa og verden. 

Det er kjent at radon øker risiko for lungekreft, men det er mulig at også andre kreftformer kan knyttes til radoneksponering. NORM kan også gi forhøyede stråledoser, både i såkalt planlagte eller eksisterende eksponeringssituasjoner. Særlig gjelder dette i NORM-industri, i avfallsbehandling eller i områder med spesielt høye verdier av NORM i bergarter. For å forbedre implementering av nye krav til strålevern og miljøbeskyttelse i forbindelse med radon og NORM, vedtok EU i 2020 5-års prosjektet RadoNorm med et totalt budsjett på 18 millioner euro. 

Om RadoNorm-prosjektet 

RadoNorm - ‘Towards effective radiation protection based on improved scientific evidence and social considerations – focus on Radon and NORM‘ ble lansert i september 2020 og skal vare i fem år. Prosjektet ble lansert under Horizon 2020. Prosjektet skulle gjennom forbedret forståelse og teknisk utvikling, hjelpe europeiske land å gjennomføre forskningsbasert forvaltning av radon og NORM. 

RadoNorm-prosjektet skulle stimulere til aktiviteter på forskjellige nivåer ved å: 

1. målrette forskning og utvikling på alle trinn i forvaltningssyklusen,  
2. kombinere biomedisinsk og økologisk forskning med utvikling av relevante tiltak og samfunnsvitenskapelig forskning,  
3. integrering av forskere fra nasjonale stråleverninstitusjoner, forskningssentre, universiteter,  
4. inkorporering av E&T-aktiviteter i alle virksomheter, og  
5. koble formidlingsinnsats direkte til kunnskapsprestasjoner og nye anbefalinger. 

RadoNorm har som formål å styrke det vitenskapelige og tekniske grunnlaget for strålevern knyttet til all håndtering av radon og NORM, i tråd med føringene i EUs strålevernsdirektiv – EU Directive/2013/Euratom.

Radon og NORM 

Radon er en radioaktiv gass som dannes kontinuerlig i bakken og som kan trenge inn gjennom sprekker og utettheter i bygninger og samle seg i inneluften. Økte radonkonsentrasjoner i innåndingsluften kan gi betydelige stråledoser og fører til større risiko for lungekreft. Omtrent halvparten av den gjennomsnittlige stråledosen fra ioniserende stråling til befolkningen i Norge er forårsaket av radon. 
 
Forkortelsen NORM står for "naturlig forekommende radioaktive materialer". Selv om det finnes noen områder i Europa hvor den naturlige bakgrunnsstråling er forhøyet, brukes akronymet ‘NORM’ vanligvis når råstoff som inneholder naturlige radionuklider (U-238 og Th-232 serier) inngår i industriprosesser som fører til at den naturlige radioaktiviteten oppkonsentreres. Et eksempel på dette er «scale», som er avleiringer med oppkonsentrert naturlig radioaktivitet som dennes i produksjonsrør fra råolje- og naturgassindustrien. Avhengig av forekomsten kan disse utfellingene ha relativt høye nivåer av det radioaktive grunnstoffet radium. 

Du kan lese mer om radon og NORM: Radon og Radioaktiv forurensning og avfall

Organiseringen av RadoNorm  

RadoNorm-prosjektet er delt inn i åtte arbeidspakker (WP – Work Packages) som strekker seg over 60 måneder. De ulike arbeidspakkene fokuserer på alle trinn i risikostyringssyklusen for å forbedre kunnskapen og håndteringen av strålingsrisiko for radon og NORM. 

Koordinering og forskningssamarbeid i RadoNorm-prosjektet 

Det er 56 europeiske organisasjoner fra 22 land som deltar i prosjektet. BfS er hovedkoordinator, mens DSA deltar aktivt som leder av og i forskjellige aktiviteter i flere arbeidspakker: Exposure (WP2), Effects and Risks (WP4) og Mitigation (WP5). I tillegg bidrar vi til arbeidet i to av de andre arbeidspakkene: Societal aspects (WP6) og Communication, Dissemination and Exploatation of results (WP8). 

DSA samarbeider med NMBU i veiledning av en PhD-student (radon i drikkevann) og vi har en post doc-stilling tilknyttet RadoNorm (Investigation of NORM i multiple hazards context). 

Resultater, samt publiserte artikler og rapporter, fra RadoNorm-prosjekt er tilgjengelig på Deliverables - RadoNorm og Scientific papers - RadoNorm. 

Nasjonale forskningsmidler 

Norge er definert som et tredjeland i Euratom-programmet. Dette betyr at norske aktører kan delta i prosjekter som lyses ut fra Euratom og partnerskap under programmet, men uten å motta prosjektfinansiering fra EU. Norske prosjektdeltakere må derfor delta i prosjektene for egen regning, men det kan søkes forskningsmidler fra Forskningsrådet når man har fått godkjent en søknad på EU-nivå. 

Norsk deltakelse i EURATOM er viktig for å bygge og ivareta norsk kompetanse på dette fagfeltet. Fram til 2024 var forskningsmidlene fra Forskningsrådet begrenset til prosjekter innen strålevern, dekommisjonering og håndtering av radioaktivt avfall. Fra 2024 øker Forskningsrådets årlige budsjett for dette formålet fra 10 til 20 millioner kroner. For de nye midlene er det ingen tematisk begrensning, men midlene skal brukes til forskning innen Euratom-programmet. I utgangspunktet dekker Forskningsrådet budsjettet norske aktører har lagt inn i søknaden til EURATOM/partnerskapet, begrenset til budsjettrammen Forskningsrådet disponerer. DSA, NMBU og FHI fikk tildelt midler fra Forskningsrådet i 2021 for deltakelse i RadoNorm. 

Se mer informasjon om Euratom hos Forskningsrådet. 

Har du spørsmål om RadoNorm-prosjektet, ta gjerne kontakt med seksjon kunnskapsutvikling ved DSA. Kontaktpersoner er Jelena Mrdakovic Popic og Anne-Liv Rudjord. Kontaktinformasjon til DSA.