Det er først og fremst en politisk oppgave å avgjøre om Norge skal produsere kjernekraft eller ikke. DSA tar ikke stilling til om vi bør ha kjernekraft i Norge, men er opptatt av å bidra til en mest mulig opplyst debatt. DSA har som mål å være en forutsigbar og transparent myndighet.
Hvis det skal etableres kjernekraft her i landet, vil det kreve mer kunnskap, kompetanse og ressurser og en videreutvikling av regelverket vårt.
Tidligere atomvirksomhet
Norge har ikke tidligere hatt kjernekraftverk, men vi har hatt fire reaktorer, som hovedsakelig har vært brukt til forskning. Disse er nå stengt. I dag er trygg og sikker avvikling av tidligere atomvirksomhet en stor og viktig oppgave for DSA og andre aktører. Det anslås at det vil koste 30 milliarder kroner å avvikle dagens reaktorer, og arbeidet vil ta om lag 50 år. Norge har blant annet rundt 17 tonn brukt atombrensel som vi må avklare hvordan vi skal deponere på en trygg måte for mange tusen år fremover.
Regulering av atomanlegg
Atomenergiloven fra 1973 regulerer atomanlegg i Norge. For å bygge og drive atomanlegg og kjernekraftverk, kreves konsesjon fra Kongen. DSA har ansvar for å behandle søknader, avgi innstilling og gi tillatelse til drift etter at konsesjon er gitt. Når det gjelder etablering av kjernekraft, legger loven opp til at Stortinget må gi samtykke før det gis konsesjon. Den som får konsesjon, får ansvar for å ivareta sikkerheten og hensynet til mennesker og miljø gjennom hele livssyklusen. Atomenergivirksomhet krever også tillatelse etter forurensningsloven. Det innebærer ansvar for å håndtere radioaktivt utslipp og avfall, inkludert brukt atombrensel som virksomheten genererer.
Små modulære reaktorer (SMR)
I nyere debatter om kjernekraft blir små modulære reaktorer (SMR) ofte trukket frem som den enkleste og tryggeste løsningen. Dette er en kategori reaktorer som skiller seg fra tradisjonelle kjernekraftverk ved at de krever mindre areal og kan settes sammen i fabrikkmonterte moduler. SMR er fortsatt i utviklingsfasen. Ved etablering av SMR må det legges planer for hele levetiden. Dette innebærer at avfallsløsninger og dekommisjonering av anleggene må planlegges fra designfasen, og det må settes av midler fra start for å finansiere avvikling når anleggene skal tas ut av bruk.
Dersom det blir aktuelt med kjernekraft i Norge, må vi se på tilpasninger i regelverket basert på de rammelovene vi har. Det gjelder uavhengig av om det planlegges for SMR eller konvensjonelle reaktorer. SMR vil også kreve utvikling og tilpasninger av de internasjonale sikkerhetsstandardene.