Gå rett til innhold

Om atomhandlingsplanen

Norges atomsikkerhetssamarbeid med Ukraina og enkelt land i Øst-Europa og Sentral-Asia styres gjennom Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø (atomhandlingsplanen). Handlingsplanen er politisk forankret og sikrer kontinuitet i atomsikkerhetssamarbeidet.

Sist oppdatert: 01. juli 2024 13:53

Atomhandlingsplanen skal bidra til å redusere risikoen for alvorlige ulykker og radioaktiv forurensning, og hindre at nukleært og annet radioaktivt materiale kommer på avveier. 

Innsats for atomsikkerhet i Nordvest-Russland var tidligere en viktig del av arbeidet under atomhandlingsplanen, men dette arbeidet ble stilt i bero som følge av Russlands invasjon av Ukraina i 2022. 

Samlet har Stortinget bevilget om lag 2 milliarder kroner til atomhandlingsplanen fra 1995 fram til i dag.   

Handlingsplanen finansieres med midler over Utenriksdepartementets budsjett. 

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) forvalter tilskuddsmidlene under atomhandlingsplanen og er også fagdirektorat for UD.  

Atomhandlingsplanen ble opprettet i 1995, og har siden blitt revidert i 1998, 2005, 2008, 2013 og 2018.

Regjeringen la i juni 2024 ny stortingsmelding om internasjonalt samarbeid om atomsikkerhet og miljø i et endret Europa. Stortingsmeldingen beskriver både den historiske utviklingen og resultatene som er oppnådd i Norges internasjonale atomsikkerhetsarbeid fra 2010 og fram til i dag. Den tar også for seg samarbeidet framover.

Stortingsmeldingen gir grunnlag for revisjon av atomhandlingsplanen. Utenriksdepartementet har derfor besluttet å forlenge gjeldende handlingsplan fra 2018 til ut 2024.