KORT FORTALT
Samarbeidet bidrar til atomhandlingsplanens mål om å redusere risikoen for alvorlige ulykker og radioaktiv forurensning, og å hindre at nukleært og annet radioaktivt materiale kommer på avveier.
Norsk atomsikkerhetssamarbeid med Ukraina
Arbeidet for økt atomsikkerhet i Ukraina startet etter Tsjornobyl-ulykken i 1986. Ulykken rammet Ukraina hardt. Det radioaktive utslippet spredte seg også til Norge.
Ny informasjon om atomavfall etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 og erfaringene etter Tsjornobyl-ulykken bidro til at regjeringen utarbeidet en handlingsplan for atomsikkerhet og miljø i 1995 (atomhandlingsplanen).
Etter Russlands annektering av Krym og destabilisering av Øst-Ukraina i 2014 ble samarbeidet mellom Norge og Ukraina om atomsikkerhet utvidet.
Russlands angrep på Ukraina i 2022 førte til en kraftig forverring i situasjonen for kjernekraftverkene og for andre anlegg med radioaktive kilder i Ukraina. Krigen har også økt risikoen for at smugling av radioaktivt materiale. Norge har derfor økt innsatsen for atomsikkerhet i Ukraina betydelig.
Norge jobber tett sammen med ukrainske atomsikkerhetsmyndigheter og andre sentrale myndigheter og aktører i landet. Det er også etablert nært samarbeid med internasjonale partnere for å styrke atomsikkerheten i Ukraina, som er viktig for både Norges og Europas sikkerhet.
Les mer om økt støtte til styrking av atomsikkerheten i Ukraina fra 2023:
Beredskapssamarbeid
Atomberedskap handler om hurtig iverksettelse av tiltak for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser.
Siden 1994 har Norge hatt en avtale om tidlig varsling av atomulykker og utveksling av informasjon om atomanlegg med Ukraina. Denne ble utvidet og styrket i 2020. Godt etablerte rutiner og felles prosedyrer for tidlig varsling er en viktig del av et helhetlig arbeid med beredskap. Testing av systemet for tidlig varsling gjennomføres årlig.
Gjennom det omfattende nettverket som er etablert med ukrainske myndigheter og institusjoner, har norske myndigheter blitt i bedre stand til å få rask og kvalitetssikret informasjon ved konkrete hendelser eller rykter om ulykker og forurensning.
Kjernekraftverk
For første gang i historien er det nå krigføring i et land med operative kjernekraftverk. En alvorlig ulykke ved et kjernekraftverk kan gi akutte helseskader i nærområdene og langvarige konsekvenser i stor avstand fra kraftverket. Norge legger vekt på god kontakt med ukrainske myndigheter og organisasjoner for å sikre best mulig informasjon om situasjonen.
Norge bidrar med finansiering av sikkerhetstiltak ved kjernekraftverkene Ukraina. Norge har dekket akutte behov ved kjernekraftverkene for strålingsdetektorer, dosimetre og beskyttelsesutstyr, samt nødvendig teknisk utstyr til vedlikeholdsprogrammer. Det gis også støtte til tiltak som bidrar til fysisk sikring av anleggene for å hindre at radioaktivt materiale kan komme på avveier.
Hindre smugling av nukleært og radioaktivt materiale
Krigen har ført til økt fare for smugling og tyveri av radioaktivt materiale. Norge har derfor finansiert utstyr til grensekontrollmyndighetene, både gjennom bilaterale prosjekter og i samarbeid med andre lands myndigheter, som det amerikanske energidepartementet.
Gjenoppbygging av Tsjornobyl etter den russiske okkupasjonen i februar-mars 2022 er viktig for å ivareta den nukleære sikkerheten i Ukraina. Norge har bidratt til å erstatte ødelagt og plyndret utstyr, innkjøp av kontrollsystemer for nukleære og radioaktive målinger av kjøretøy, innkjøp av dosimetrimålinger og miljøovervåking og brannvernutstyr.
Samarbeid med myndigheter
Sterke og ansvarlige atomsikkerhetsmyndigheter og institusjoner er avgjørende for å redusere risikoen for alvorlige ulykker, hindre radioaktivt forurensning og at nukleært og annet radioaktivt materiale kommer på avveier.
Gjennom samarbeid med ukrainske myndigheter og organisasjoner får Norge bedre kunnskap om blant annet beredskapsorganisering og informasjon om risikoen knyttet til atomanlegg. Norge bidrar til utvikling av regelverk, prosedyrer, inspeksjonsrutiner og forvaltning i Ukraina, i tråd med internasjonale retningslinjer.
Fra 2022 har Norge bidratt til prosjekter direkte knyttet til krigssituasjonen. Dette har blant annet dreid seg om gjenoppretting av de ukrainske myndighetenes regulatoriske kontroll i Tsjornobyl etter den russiske okkupasjonen av anlegget i februar-mars 2022.
Internasjonalt samarbeid
Det internasjonale samarbeidet er omfattende i Ukraina. Flere internasjonale aktører koordinerer innsatsen, herunder IAEA og G7 Globalt Partnerskap mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og materiale (G7GP).
Norge tok i 2016 initiativ til opprettelse av et internasjonalt forum for koordinering og informasjonsutveksling for atomsikkerhetssamarbeidet i Ukraina i tråd med føringer fra G7GP, Information Sharing Initative. Dette forumet har blitt viktig for koordinering av donorlandenes innsats for atomsikkerheten i Ukraina med ukrainske myndigheter.
Den europeiske utviklingsbanken (EBRD) gjør et viktig arbeid gjennom fondet International Chernobyl Cooperation Account, som dreier seg om dekommisjonering av Tsjornobylanlegget. Etter de russiske styrkerenes plyndring og herjinger ved anlegget i 2022 har fondet utvidet sitt mandat, blant annet ved å sørge for erstatning av ødelagt og stjålet brannvernutstyr. Norge var blant de første som bidro med midler til dette fondet.
Samarbeid med land i Sentral-Asia
Norge samarbeider med relevante myndigheter i sentralasiatiske land innen strålevern og atomsikkerhet for kapasitetsbygging og regelverksutvikling. I disse landene etterlot sovjettidens urangruvedrift store områder med radioaktivt avfall og forurensning som nå gir store utfordringer. Samarbeidet bidrar bla. til at dette radioaktive avfallet kan håndteres på en forsvarlig måte og i tråd med internasjonale standarder. Samarbeidet foregår også i regi av multilaterale organisasjoner som den mellomstatlige organisasjonen International Science and Technology Center (ISTC). Norge har også bidratt til med midler til den europeiske utviklingsbankens fond for opprydningen etter urangruvedriften i disse landene.
Det sivile samfunn
Norge støtter samarbeid mellom norske miljøvernorganisasjoner med partnere i Russland og Ukraina. Naturvernforbundets, Natur og Ungdom og Bellonas samarbeid med disse partnerne bidrar blant annet til å gi befolkningen i disse landene informasjon om miljø- og atomsikkerhetsspørsmål.