DSA følger situasjonen i Iran fortløpende

KORT FORTALT

Israel har siden 13. juni 2025 angrepet flere atomanlegg i Iran.

Iran har en rekke atomanlegg, blant annet to anrikingsanlegg for uran i Natanz og Fordow.

Det har i mange år vært mistanke om at Iran på disse anleggene produserer materiale som kan brukes til å lage atombomber.

22. juni angrep også USA flere av de samme atomanleggene i Iran.

Våre siste nyhetssaker om Iran finner du her:

Kart over Irans atomanlegg.png — Kartet viser Irans atomanlegg, merket med ulik farge etter type anlegg. (Illustrasjon: DSA)

Spørsmål og svar om situasjonen i Iran

Hva har skjedd?

Israel angrep Natanz-anlegget, som er et anrikingsanlegg for uran, natt til 13. juni 2025. De viktigste komponentene er lokalisert 25 meter under bakken. Iran har to anrikingsanlegg. Det andre er ca. 100 meter inn i fjellet, i Fordow. Det har i mange år vært sterk mistanke om at Iran på disse anleggene produserer materiale som kan brukes til å lage atombomber. Israel ønsker å ramme Irans muligheter til å utvikle atomvåpen.

Israel angrep 13. juni også atomanleggene i Isfahan. Det ligger flere forsknings- og produksjonsanlegg i Isfahan, inkludert flere små forskningsreaktorer.

14. juni ble det meldt om begrensede skader ved anrikingsanlegget i Fordow etter nye israelske angrep.

I dagene etter har Israel fortsatt med å angripe anlegg som er knyttet til Irans atomprogram.

22. juni sluttet USA seg til krigen, og angrep atomanleggene i Natanz, Fordow og Isfahan.

Hvordan vurderer DSA situasjonen?

Krigshandlinger ved og mot atomanlegg er alvorlig. Det er risiko for lokal radioaktiv forurensning som følge av angrepene på atomanleggene som nå gjennomføres. Det er så langt ikke målt forhøyede verdier av radioaktivitet i områdene rundt anleggene. Krigshandlingene reduserer IAEAs muligheter til å gjennomføre inspeksjoner og kontrollere Irans beholdninger av uran. Det vil være uheldig om ikke IAEA får tilgang til anleggene og får gjennomført nødvendige inspeksjoner.

Hva menes med anriking?

Man anriker uran for å produsere brensel til å drive sivile kjernekraftverk (anriking 3,5-5%). Ved å anrike ytterligere (85-90%) vil man kunne bruke materialet i et kjernefysisk våpen (atomvåpen) i form av atomstridshode på missiler. Naturlig uran består av 0,7% uran-235 og 99,3% uran-238. Anriking består i å øke mengden uran-235 på bekostning av uran-238, noe som gjøres ved bruk av gass-sentrifuger der man skiller disse to isotopene.

Hvilke nukleære anlegg er det i Iran?

Det er en rekke nukleære anlegg i Iran. Ett sivilt kjernekraftverk i Bushehr med en VVER 440 trykkvannsreaktor. Det er også forskningsreaktorer (mindre reaktorer) i Teheran og i Arak. Det er et brenselsproduksjonsanlegg i Isfahan. I tillegg er det de to anrikingsanleggene i Natanz og Fordow.

Hvor nærme er Iran i å utvikle atomvåpen, og hva sier IAEA?

Som medlem av ikkespredningsavtalen har Iran en sikkerhetskontrollavtale med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) som skal verifisere at all bruk av kjernefysisk teknologi har fredelige formål.

IAEA har gjort en rekke funn i Iran som stiller spørsmål ved om Iran har deklarert alle sine kjernefysiske aktiviteter til byrået. 12. juni vedtok styret i IAEA at Iran ikke etterlever forpliktelsene sine under sikkerhetskontrollavtalen.

Ifølge IAEAs siste vurderinger fra mai har Iran ca. 400 kg anriket uran opp til 60 %.

Hva er "worst case scenario"?

Operative kjernekraftverk har størst potensial for utslipp av radioaktivitet, siden det dannes en rekke ulike radioaktive stoffer i disse. Mange operative kjernekraftverk har svært høy aktivitet, og utslipp kan føres over lange avstander med vær og vind, slik vi så etter Tsjornobyl-ulykken. Avfallslagre og anrikingsanlegg har mye lavere potensial for utslipp, og forventes å gi kun lokale effekter ved eventuelle utslipp.

Iran har ett sivilt kjernekraftverk i Bushehr. Dette har det største utslippspotensialet for radioaktiv forurensning. Kjernekraftverket i Bushehr inngår ikke som mål for Israel og USA, og vi forventer ikke at det vil gjøre det, slik situasjonen er nå. Et utslipp fra dette kjernekraftverket vil kunne få regionale konsekvenser når det gjelder radioaktiv forurensning. Et eventuelt utslipp fra kjernekraftverket i Bushehr vil også kunne måles i Norge, avhengig av været, men nivåene av radioaktivitet vil være så lave at det ikke vil ha konsekvenser for helse og miljø.

Hvordan vanskelig er det å avdekke eventuell radioaktiv forurensning i et land som Iran?

Iranske myndigheter rapporterer til IAEA og IAEA er til stede i landet. DSA har tilgang til målenettverk i landene rundt Iran, og vil raskt kunne avdekke et eventuelt radioaktivt utslipp som sprer seg til omkringliggende land. I tillegg har den norske ambassaden i Teheran måleutstyr.

Hva gjør DSA i nåværende situasjon?

DSA leder Kriseutvalget for atomberedskap, følger situasjonen kontinuerlig, gjennomfører spredningsprognoser med tanke på eventuelle utslipp og har dialog med IAEA og samarbeidsland.